Skogen vår har store muligheter. Vi kan høste mye mer tømmer fra norske skoger. Uttaket er mindre enn tilveksten. Store verdier og mange flere arbeidsplasser kan skogen gi oss. Som de fleste av oss har erfart vokser ikke penger på trær, MEN pengene vokser og gror i norges skoger. Trær er penger. Tre blir stadig et mer populært bygningsmateriale.

Regjeringen planlegger å lagre CO2 karbondioksid i store brønner i Nordsjøen. 25 milliarder av norske skattebetalers penger vil de bruke. Norsk skog spiser CO2 og lagrer den i jorda. Norsk og nordisk skog lagrer langt mer CO2 enn tropiske skoger. Nyplanting og naturlig høyere skoggrense vil kunne lagre CO2 til en brøkdel av prisen av den planlagte undersjøiske lagringen. Vi bør heller bruke penger på veier, tømmerterminaler og jernbane. Økt skogdrift er lik økt naturlig lagring av CO2. Skog som hugges må da også plantes ny umiddelbart.

I Norge tar skog og annen arealbruk opp klimagasser som tilsvarer halvparten av de totale utslippene våre.

Siden 1989 har karbon lagret i levende biomasse i skog økt med omlag 43 prosent i Norge. Økningen er primært et resultat av aktiv skogskjøtsel i perioden etter andre verdenskrig. I perioden 1955–1992 ble det årlig plantet mer enn 60 millioner trær.

Trær som ble plantet i denne perioden, har vært og er delvis fortsatt i sterk vekst. Derfor har karbonopptaket fra skog økt kraftig siden 1990. Avvirkningen – det vil si årlig hogst – har også vært lavere enn tilveksten. Denne har vært stabil på cirka 10 millioner kubikkmeter i året, men har økt noe de siste årene, og kan økes mye mer.

Effektiv drift og omsetning av norsk tømmer kan økes betraktelig, men vi må få tømmeret ut av skogen og til en tømmerterminal raskt og effektivt. Det må legges til rette for effektiv transport til nærmeste terminal. Vi må øke utbygging av tømmerveier og fylkesveier så flere veier kan tåle 74 tonns tømmerbiler. I dag forfaller fylkesveiene mye raskere enn de vedlikeholdes. Bare i Innlandet fylke er etterslepet på vedlikehold av fylkesveier cirka 5 milliarder kroner, og dette etterslepet økes raskt med dagens satsing på fylkesveiene. Flere 74 tonns tømmerbiler gir færre biler på veien. Gamle lastebiler bruker vesentlig mer drivstoff og slipper da også ut mer eksos enn en ny lastebil med euro6. Det må bli mer lønnsomt å frakte tømmeret ut av skogen. Bedre veier og nyere biler vil bidra til det.