Gå til sidens hovedinnhold

«Tragedie» for norsk vannkraft?

Artikkelen er over 1 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Stortingsrepresentant Terje Halleland (Frp) hevder i innlegg – datert 20. februar – at droppingen av alle forslagene fra utvalget som skulle vurdere kraftskatter er «tragedie», fordi muligheter for investeringsvennlig skatteregime faller bort: Da faller også samfunns-økonomisk lønnsomme vannkraftprosjekter bort, som kunne ha gitt 5-15 terrawattimer!

Så enkelt er det ikke: Mens dette skrives er spotprisen på el-kraft i Sør-Norge spottpris, fordi produksjons-selskapene må underby hverandre, for å kunne selge kraft i stedet for å la mye vann renne utenom kraftstasjoner. Dette dels fordi det med ekstremt mild vinter er lite kraftbehov her, og dels fordi det med ekstra mye nedbør i stor del av landet blir ekstra kraftproduksjon. Også fordi det med få operative kabelforbindelser til andre land (bortsett fra Sverige som også har kraftoverskudd) er altfor små muligheter for krafteksport.

Dermed er det ikke skatteregimet som er hovedproblemet; men at risiko for tidvis veldig lav kraftpris også i framtida gjør investeringer i nye vannkraftverk risikable økonomisk sett! Dette fordi det norske kraftbehovet og den norske kraftproduksjonen – som nevnt – har motsatte variasjoner, så det er temmelig stort behov for utveksling av kraft, med land som har andre forutsetninger for kraftproduksjon.

Med denne tilstanden er det meningsløst å si nei til kabelprosjektet NorthConnect, mellom Sima kraftverk langt inne ved Hardangerfjorden og Peterhead i Skottland. Den eneste fornuftige innvendingen mot det prosjektet er at kraftkabler til Skottland burde legges fra lengre nord på Vestlandet: Ut gjennom Sognefjorden til Peterhead, og ut gjennom Nordfjord til Shetland, der det kan bli temmelig stor produksjon av vindkraft!

Allerede i 2011 ble det fullført en rapport med komplisert tittel: «Økt balansekraft-kapasitet i norske vannkraftverk». Der er det antydet mange nye «balansekraftverk» ved sidene av eksisterende vannkraftverk, og mange sjøkabler til landene på de andre sidene av Nordsjøen.

Dette er faktisk et opplegg for å opprettholde Norge som energiland også «etter oljen». Stoltenberg-regjeringen rakk kanskje ikke å ta denne rapporten opp til seriøs vurdering? Heller ikke litt skiftende Solberg-regjeringer tar den opp. Er ny vannkraft fortsatt «varm potet», for mange norske politikere?

Kommentarer til denne saken