Vi nordmenn er stolte av nordmenn som er først ute med noe på verdensbasis, enten det er Roald Amundsen, Johan Vaaler eller Mathias Topp. Roald Amundsen var uten tvil den første mannen på Sydpolen, men historiens ettermæle for de to andre må nok justeres litt.

Johan Vaaler er nordmannen som vi identifiserer som mannen som oppfant bindersen. Vaaler trodde nok selv at han hadde oppfunnet nye helt nytt på slutten av 1800-tallet, men det fantes allerede flere ulike varianter av bindersen. Den bindersen han patenterte i 1899 kom faktisk aldri en gang i produksjon.

Store norske leksikon skriver at bindersens rolle under den andre verdenskrigen nok har spilt en sentral rolle i myten om at bindersen er en norsk oppfinnelse. Under krigen symboliserte den som kjent «Vi holder sammen».

Det er nettopp nordmenns kjære forhold til bindersen som førte til at Mustad i 1989 donerte verdens største binders til BI i Oslo.

Mustad er kjent for å produsere en rekke ulike små metallartikler. Alt fra hesteskosøm, stifter og binders til fiskekrok. Hvor den sistnevnte kanskje er det de er mest kjent for på verdensbasis. Mathias Topp er navnet på den geniale mannen som initierte Mustads fiskekrokproduksjon.

Det var Mustads geniale fiskekrokmaskin som gjorde Mustad til verdens dominerende fiskekrokprodusent. Maskinen har også blitt kjent som verdens første helautomatiske fiskekrokmaskin. Det kan imidlertid se ut til at historien må skrives om her også. Topps arbeid hos Mustad kulminerte i den berømmelige helautomatiske fiskekrokmaskinen i 1877, men var denne maskinen egentlig unik i verden?

Topp var uten tvil tidligere ute enn de engelske produsentene, men det var en mann ved navn Chauncey O. Crosby i USA som patenterte en fiskekrokmaskin allerede i 1865, 12 år før Topps maskin var ferdigstilt. Crosby tok patent på en helautomatisk fiskekrokmaskin som senere ble kjøpt opp av en av Mustads største konkurrenter på det amerikanske markedet, Pflueger Enterprise.

På 1800-tallet var det en rekke store verdensutstillinger hvor troen på framskrittet ble manifestert gjennom alle geniale teknologiske nyvinninger mennesket var i stand til å skape. Eiffeltårnet er jo som kjent restene av verdensutstillingen i Paris i 1889. Crosbys maskin ble stilt ut på verdensutstillingen i Philadelphia i 1876.

Mustad benyttet seg av kunnskapen som ble delt på disse verdensutstillingene. Vi vet at Topp studerte noen amerikanske hesteskosøm-maskiner fra verdensutstillingen i Philadelphia i 1876. Topp fikk imidlertid ikke anledning til å se på disse maskinene i før i 1878 da han besøkte en bedrift i Kristiania. Det var altså året etter at den famøse fiskekrokmaskinen gikk for fullt hos Mustad på Gjøvik.

Vi kan ikke utelukke at Topp fikk kjennskap til Crosbys fiskekrokmaskin på en eller annen måte, men det er mest sannsynlig å anta at disse to maskinene oppsto uavhengige av hverandre. Det som imidlertid er sikkert er at eierne av disse to nyvinningene utkonkurrerte mange av de eksisterende krokprodusentene, både nasjonalt og internasjonalt. Både Mustad og Pflueger Enterprise, bedriften som eide den andre maskintypen, var i stand til å underby sine britiske konkurrenter som ikke hadde fått på plass en helautomatisk produksjon enda.

I motsetning til Johan Vaaler mislykkede binders ble Mathias Topp sin oppfinnelse uten tvil en suksess. Den var sentral i å muliggjøre Mustads erobring av verdensmarkedet innen fiskekrok. Maskinene spyttet ut millionvis av fiskekroker som ble sendt ut til hver krik og krok på kloden.