I Vestre Toten kommunestyre torsdag holdt administrerende direktør Hansebråten i Raufoss Industripark et usminket fordrag om den ødeleggende virkning uforutsigbar og høy kraftpris har på lønnsomheten for bedriftene inne i parken. Rimelig energi har vært grunnmuren for norsk industris suksess gjennom 100 år, og for muligheten til å ha en konkurransedyktig produksjon i Norge. Det var som å høre et ekko fra to kronikker jeg skrev i OA i mars 2018 om den ødeleggende virkning nærmere tilknytning til EUs energiunion og kabelkapasitet til utlandet ville få. Industriparken var da ganske laid back, til tross for klare signaler.

På et bilde jeg har fra en hovedstadsavis, står Jonas Gahr Støre og klør (river) seg i håret med Herøya Industriområde i bakgrunnen. Et arnested for arbeiderpolitikk og industri. Det er absolutt grunn til å klø seg i hodet og lure på hva Ap i tospann/ledetog med regjeringa Solberg har stelt i stand ved målbevisst å underminere det nasjonale kraftmarkedet, for så å ofre det på grådighetens og markedsideologiens alter der innbyggere og næringslivet i Norge bæres fram som offer for kortsiktig gevinst til kraft og strømselskaper.

Ved sjekk på nettet, teller jeg opp rundt 150 «strømselskaper» som selger strøm uten en egenprodusert kilowattime. Deres eneste formål er å tjene mest mulig på handel med strøm som blodigler på strømprisen, i et med hensikt kaotisk konstruert marked. Produksjon og leveranse av strøm er ikke vanskelig, det er gjort vanskelig.

Litt historikk er visst tvingende nødvendig. For snart 100 år siden, rundt 1930, la norske kraftprodusenter og tyske interesser fram et forslag om å knytte norsk vannkraft direkte til det europeiske (tyske) markedet. Norsk presse skrev da som nå om Norge som Europas kraftverk. (Vi husker Jens Stoltenbergs Norge som Europas grønne batteri). Noen mente faktisk at hvis ikke norsk industri kunne betale det samme som tysk, var de ikke konkurransedyktige. Medienes klokskap viser ingen bedring.

Direktøren for Norsk Hydro derimot, slo i bordet med utregninger som viste at å bruke krafta til å bygge industri i Norge på norske vannkraftressurser, ville gi minst 22-gangeren i arbeidsplasser. Kloke industribyggere reddet Norge fra å bli et energikolonisert u-land!

Nå er klokskapen møllspist innenfra av markedsliberalister som ikke kan stort annet enn å måle verdier i penger. De ser penger i alt, ikke verdien i noe. Gahr Støre mener markedet har tjent oss vel. Hvem er «oss» ? Sam Eyde, som sammen med Kristian Birkeland var skaperne av Norsk Hydro på Rjukan, sies å ha blitt tilbudt jobb av Alfred Nobel. Han svarte: Jeg skal hjem å bygge Norge. Det viktigste måltallet for fabrikken var vannstanden i Møsvatn, som var helt avgjørende for produksjonen av kunstgjødsel. Nå viser vannstanden i våre magasiner hvor mye det kan eksporteres.

Imens rives grunnmuren vekk under livsverket til våre industribyggere av frimarkedsideologer med grådighet som rettesnor. Ledelse i kraftindustrien høster bonuser som belønning for å ødelegge Norges fremste konkurransefortrinn. Og, kom ikke med unnskyldninger om at det offentlige håver inn for så å gi noe tilbake i strømstøtte. En helt idiotisk runddans med penger med negativ verdiskapning. Dette blir smuler i forhold til skatteinntekter som lønnsomt næringsliv ville skape.

Til sist. Jeg håper alle som ønsker å beholde et livskraftig næringsliv i Norge, vil legge inn i kveldsbønnen en anmodning til Vår Herre om han kan stable på beina en statsmann med Jens Evensens klokskap og vilje til å stå opp for norske interesser ved oljealderens begynnelse. Det lages vel ikke slike lenger, men en kan håpe. Jens Evensen sa på 1990-tallet nei til EU da han så klart at Norge måtte beholde råderetten over våre egne ressurser. Etter å ha forhandlet fram grensene på sokkelen mellom Nordsjølandene, arbeidet han som høyt respektert havrettsdommer ved den Internasjonale Domstolen i Haag.

Dette debattinnlegget er skrevet av meg som privatperson og gir uttrykk for egne meninger.