Torsdag 01.08 har Christin Guldahl Madsen fra Gjøvik Venstre et originalt forsvar for søkkrike velferdsprofitører.

Honnørordene for dem som blir kalt velferdsprofitører er ikke snaue. Hun omtaler overhodet ikke de som blir søkkrike på at politikerne i Norge har sovet i timen. Hun kan ikke ha fulgt noe særlig med på dette problemet. Det får så være. Det er jo lov å kjempe for at store velferdskonsern skal få mest mulig av våre skattekroner til overføringer til skatteparadiser og andre lønnsomme investeringer innen olje og gass.

Det er selvfølgelig noe som er dønn galt når noe av det mest lønnsomme en kan drive med er barnehagedrift og at asylbaroner hover inn millioner av kroner, som kunne gått til flyktningbarn, osv.

Egenkapitalavkastningen i barnehageselskapene har vært over 28,3 % de siste årene og gjennomsnittet på Oslo Børs i samme periode er på 8,3 %.

Kampen mot velferdsprofitørene handler om mer enn å forsvare velferdsstatens midler mot privat kapital. Det handler om framtida for den nordiske modellen.

Profittmotivert drift og anbud presser fram en kommersiell logikk som er fremmed for de demokratiske fellesløsningene.

Striden dreier seg ikke om at noen starter en barnehage og gjør sitt beste for å drive en god barnehage til beste for barna. Den dreier seg om de store profittbaserte selskapene som kjøper opp disse barnehagene og driver de på helt andre premisser enn de opprinnelige eierne arbeidet med.

Et annet viktig poeng er behandlingen av ansatte. I offentlig sektor utgjør pensjonskostnadene 13 til 17 %, mens det i privatdrevende virksomheter 5 til 6 %. Lønna i de kommersielle barnehagene ligger ca. 5 % under de offentlige ansatte.