Til kommunebudsjettet

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Tillat meg «å trampe i klaveret», rådmann.

At det er vanskelig å få budsjettet du har ansvar for til å gå i balanse, har jeg ikke noe problem med å forstå. Dette er vanskelig! Likevel, ikke fordi jeg tror mitt innlegg har noen virkning i det hele tatt, men jeg bare må komme med noe.

Blant annet skriver du at dere må legge ned 17. plasser for demente på Haugtun. Betraktes de 17 plassene bare som en budsjettpost for deg? Du sier ikke noe om hva de som ikke får disse plassene må betale med av livskvalitet, ihvertfall har ikke jeg funnet noe i den retning. Hva skal de som trenger disse plassene greie seg uten? Hva skal de klare seg med? Har du noen tanker om det? Kan du i tilfelle dele det med oss innbyggere? Menneskene som trenger disse plassenes liv, synes for meg og mange andre, å ha langt mindre betydning for økonomer enn at pengebudsjett går i balanse !

Her kommer «klavertrampingen» inn: Barn, ungdom og syke mennesker må vanligvis betale med dårligere læremuligheter og trygghet blant annet når noe må strammes inn. De er de vanligste flyttebrikkene i budsjettet. Det går som en føljetong. De ansatte som har det daglige ansvaret, blir også selvfølgelig berørt. Velferden til disse gruppene synes ikke å være så viktige som for den friske og godt lønnede arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende.. Barn og unge mennesker som er i fasen for å bygge opp «grunnmuren» til sitt voksne liv (Neste generasjon som skal ha kunnskap til å styre samfunnet), er det tydeligvis kurant å spare på «sementen» til. (Denne får de sjelden eller aldri igjen!) Gamle og syke mennesker er det også mer OK å forringe behovene til .

Hvorfor er det så uhørt å for eksempel sette opp skatteprosenten et år eller to slik at underskuddet dekkes av dem som har mest? Da ville de som har rå til det, hjelpe sin kommunes velferd. Vi som er pensjonister, har måttet klare oss med nedgang i kjøpekraft i flere år. Vi lever ennå. Da må vel andre også kunne klare seg med litt mindre et år eller to også? Det kan innhentes mange millioner der uten at det betyr tilnærmet så store problem for de berørte, som du og kolleger påfører dem som i utgangspunktet er langt dårligere stilt!

Jeg vet at dette ikke er akseptert tale, og mest sannsynlig bare vil bli avfeid som vås. Men jeg tar sjansen likevel. Det gjør meg så inderlig vondt å lese om denne skjevheten og urettferdigheten i hverdagen hvert år. Jeg våger å avslutte med at komplett nytenkning kan av og til være interessant å «smake» på.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken