Gå til sidens hovedinnhold

Til beste for ungdommen i Innlandet?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det har vakt masse reaksjoner at Kringsjåtunet med sine tilrettelagte lokaler for ungdom med psykisk dårlig helse skal flyttes og slås sammen med store Sanderud. Samtidig skal det reduseres fra 11 til 8 plasser ved sammenslåingen. For snart to år siden kuttet de tre plasser på Kringsjåtunet for å spare spare penger.

Da Anton Åhren uttaler seg på NRK 27. januar om at dette ikke handler om økonomisk besparelse, blir jeg kraftig provosert og lei meg for at det er mulig å stå å si dette. Ved en nedgang på tre elektive plasser og ytterligere tre plasser på akutt, er det selvsagt at det ikke trengs like mange fagfolk til dette.

Ja, det skal opprettes sju ambulante stillinger som skal dekke opp dette. Men det er sagt til de som jobber per i dag på Sanderud og Kringsjåtunet at ikke alle får fortsette. Er ikke det et økonomisk besparelse? Antallet som blir satt i omstilling er ikke klarlagt, men det sier seg jo selv at dette er villedning fra de ansvarlige. Ikke stå på TV og kom med usannheter. Da er det bedre å si det som det er. Det gir iallefall troverdighet.

Følger med i utviklingen, sier Anton Åhren, assisterende divisjonsdirektør, med å jobbe mer arenafleksibelt. Hvor har han dette fra? Jo, det er gjort prosjekter på slik tilnærming i byer, som viser god effekt, og derfor er Bent Høie og co positive til denne utviklingen av behandling og utredning for barn og ungdom.

Det som ikke er tatt med i beregningen er reiseavstand i Innlandet. Det er ikke mulig å overføre slike prosjekter inn i fylket Innlandet, som er på størrelse med Danmark i areal. Er det noen som i det hele tatt tenker at dette er en god erstatning og ressursbruk i psykisk helsevern?

Når det nå er så stor motstand som det virker å være, spør jeg meg om denne prosessen med å avvikle Kringsjåtunet er forankret bredt i fagmiljøet? Det virker ikke slik.

Jeg lurer derfor på om det er faglig og samfunnsøkonomisk riktig å gjøre dette nå i en tid der vi senest i dag leser i VG at Haukeland sykehus rennes ned av ungdommer som trenger hjelp, og vi ikke vet noe om hvordan dette kommer til å gå i forhold til ungdommens psykiske helse etter Covid-19. Bergen er vel ikke et unntak i Norge?

Tar de ansvarlige i sykehuset risikoen på å la Kringsjåtunets meget gode lokaliteter gå til spille?

Kommentarer til denne saken