Tiåret for jobbskaping i Innlandet  

.JOBB: – Jobb er veien ut av krisen. Derfor må vi, det neste tiåret, skape opp mot 20.000 nye arbeidsplasser i Innlandet, skriver regiondirekør Jon Kristiansen.

.JOBB: – Jobb er veien ut av krisen. Derfor må vi, det neste tiåret, skape opp mot 20.000 nye arbeidsplasser i Innlandet, skriver regiondirekør Jon Kristiansen. Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Jobb gir inntekt og muligheter. Jobb er den beste medisinen vi har mot utenforskap. Jobb gir verdiskaping og lønnsomme bedrifter. Jobb gir skatteinntekter og finansierer velferd. Jobb er veien ut av krisen. Derfor må vi, det neste tiåret, skape opp mot 20.000 nye arbeidsplasser i Innlandet. Det er en formidabel oppgave. For å få det til må hensynet til jobbskaping gjennomsyre all politikk.

Sammen med våre medlemsbedrifter, noen av landets fremste analysemiljøer, organisasjoner og akademia har NHO laget rapporten «Neste trekk» som er et veikart for fremtidens næringsliv. Rapporten skal gi svaret på hvordan vi skal skape opp mot 20.000 private arbeidsplasser i Innlandet løpet av dette tiåret. Hva er så muligheter og bedriftenes løsninger?

Norge er i krise. Veien ut handler ikke bare om å gjenreise, men også å bygge nytt.

Næringslivet er optimistisk og har fremtidstro.

Samfunnet har gjennom bærekraftmålene satt tydelige ambisjoner.

Vi ser store muligheter og næringslivet har løsninger som kan bidra.

Alle vil tjene på at bedriftene lykkes.

Innlandet skal bli ledende innen grønn økonomi. Ifølge SINTEF kan vi opprettholde verdiskapingen fra energi og industri i fremtiden, samtidig som vi oppfyller våre klimaforpliktelser. Det krever en satsing av historiske dimensjoner – en satsing på grønne elektriske verdikjeder som havvind, hydrogen og batterier. Og, ikke minst for Innlandet, en satsing på bio og sirkulærøkonomi. Vi skal strebe etter tittelen verdens beste trebyggeri.

Høste store gevinster fra automatisering og digitaliseringen. En utredning fra Menon viser at databasert verdiskaping vil kunne dobles og nå cirka 300 milliarder kroner i 2030. Innenfor automatisering og robotisering har bedrifter i Innlandet med Raufoss-miljøet i spissen et globalt forsprang. Og, det er en helt avgjørende forutsetning er at det etableres en digital infrastruktur som er dimensjonert til å møte næringslivets behov.

Vi skal utvikle vår største sysselsetter. Åtte av ti sysselsatte i Norge jobber i tjenestesektoren. Sektoren har vokst voldsomt de siste 30 årene, og forventes å vokse videre fremover. Menon anslår at tjenestenæringene samlet kan sysselsette 320.000 flere enn i dag i 2050, og ha en verdiskaping på 1700 milliarder kroner. Vi skal levere reiseliv og opplevelser i verdensklasse, digitale tjenester og tjenester til hjemmet og i større grad enn tidligere levere tjenestene våre utenfor Norges grenser.

Vi skal handle mer. De grønne løsningene, den nye teknologien, tjenestene og kompetansen – det må vi eksportere. Handel har vært en bærebjelke i norsk økonomi i årtusener. Bare eksporten fra Innlandet legger grunnlag for over 19.000 arbeidsplasser. Nå må vi knytte enda tettere bånd til EU, få på plass handelsavtaler med viktige økonomier utenfor Europa og få på plass en offensiv eksportstrategi.

Forutsetningene er her, vi har allerede sterke miljøer innen reiseliv, grønne næringer, industri og avansert teknologi som er viktige drivere for fremtiden. I NHO vet vi at bedriftene har løsningene. Veikart lanseringen nylig på NTNU Gjøvik med Alpinco, Intek Engineering, Norwegian Wood Cluster og EON Reality viste at de gode bedriftseksemplene er modne og fruktbare. Hensynet til jobbskaping må gjennomsyre all politikk. Nå trenger vi gode konkrete løsninger, godt samarbeid og gjennomføringsevne sammen med politikere, akademia og offentlig sektor for å høste inn.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken