Lokaldemokrati er viktig. Det er også veldig forvirrende, iblant dørgende kjedelig og krever uforholdsmessig mye innsikt i kompliserte lover og forskrifter. Disse faktorene kan lett knuse idealistisk iver etter å gjøre noe for lokalsamfunnet. Samtidig gjør det også lokalpolitikernes wienerbrød dem vel unt. De burde få flere. Og skillingsbolle. Jeg liker skillingsboller. Med kanel. Dette er en avsporing, så jeg går videre.

Jeg har lest en del saksdokumenter og saksframlegg i lokaldemokratiet. Det er sånn passe spennende. Sitrende spenning og sydende lidenskap var ikke blant forventningene mine, men jeg tror det med fordel kan tas noen grep for å fremme interessen og engasjementet rundt lokalpolitikken.

Her er ti enkle forslag, helt gratis:

1. Ett kommunestyremøte i året mimes alle saksframlegg fra rådmannens side. Dette vil gjøre lokalpolitikken mer visuell og belønne ferdigheter man ellers ikke vektlegger. Antakeligvis vil det være hensiktsmessig å gjennomføre dette i forbindelse med juleavslutning eller rett før sommeren. Det gir tid nok til å fordøye inntrykkene.

2. Innlegg og replikker i kommunestyret må framføres enten på rim eller gjennom dans. Vi er i det store og hele tatt litt for lite opptatt av dans som ytring i Norge.

3. Utstemming. Hvert kommunestyremøte stemmer innbyggerne på sin favorittpolitiker med SMS til kroner 6 per stk. Den representanten med færrest stemmer er ute for resten av perioden. Den siste som er igjen i kommunestyret blir diktator fram til neste valg.

4. Jeopardy! Benkeforslag framføres som et svar, som for eksempel «4 millioner» og rådmann, varaordfører og ordfører må formulere det riktige spørsmålet (som «Hva lyder tilleggsbevilgningen til pynting av blomsterpotte foreslått av representanten på?»)

5. Tvekamp. Dette er generelt en for lite benyttet form for tvisteløsning. Kan benyttes ved klage på vedtak. Greier du å treffe saksbehandleren, kan garasjen stå. Dette bør muligens ikke brukes for ofte, med hensyn til at kommunen kan få problemer med rekruttering.

6. Mer bruk av sang i behandlingen av reguleringsplaner. Reguleringsarbeid er viktig, men bør også innby til å tenke utenfor boksen. Og hva krever vel mer kreativ tankevirksomhet enn å finne noe som rimer på «flomsikringssone»?

7. Eiendomsskatt-lotto. Hvert kommunestyremøte trekkes det ut et gårds- og bruksnummer som slipper eiendomsskatt ut perioden. Skulle ikke nummeret eksistere, blir det eiendomsskatt-jackpot.

8. Trekning av sykehjemsplass. I forbindelse med juleavslutning på skolene, trekkes to elever ved tiende trinn ut til å få sykehjemsplass når de blir gamle. Dette er god TV, og bør skje i Fjellhallen, på Gjøvik gård, eller aller helst på Hovdetoppen med lysseremoni, kor og korps. Samtidig er det et godt grep for å sikre at ungdommer blir i Gjøvik kommune.

9. Matlagingskonkurranse under kommunestyremøtet. Ved podiet, der ordfører, rådmann og varaordfører sitter, bør det installeres gassbluss. Ved starten av møtet får møteledelsen utlevert råvarer kjøpt for dagsatsen på økonomisk sosialhjelp, og skal lage en rett gjennom møtet. Konkurransen avgjøres av at medlemmene av formannskapet smaker og triller terning. Dette kan på sikt også føre til større bevilgninger til brannforebyggende tiltak og brannvesenet.

10. Mitt fantasy-kommunestyre. Inspirert av fantasy-fotball, inviteres innbyggerne til å sette opp sin drømme-ellever i kommunestyret. Etter hvert møte gir administrator poeng for innsatsen. Den som har det best presterende laget gjennom året, vinner en tur sammen med teknisk etat for å sjekke vann og avløp i eldre tettbebyggelse. Dét er et minne for livet.

Det er ikke store grep, dette, og sett i lys av en relativt laber valgdeltakelse i lokalvalg, bør ingenting stå uprøvd for å øke medvirkning og engasjement i det vi kan i festtaler kalle selve grunnmuren i folkestyret.