Gå til sidens hovedinnhold

Thomas Nordahl og jakten på X-faktoren

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

«Skole er for viktig til at kommunene kan få drive med det» sa Thomas Nordahl til Fylkestinget Innlandet. Forskeren er kanskje inne på noe. Ingen land har overlatt så mye av det økonomiske ansvaret for skole til lokalmyndighetene som Norge.

Skolen må forbedres, ikke bare forandres, sa Nordahl i sitt innlegg. Tiden er inne, nå som fagfornyelsen pågår. Nordahl er tydelig irritert over hvor sent det går med å ta i bruk den nyeste forskningen i skolen, organisasjonen som i sin natur er basert på kompetanse. Nok en gang leser jeg overskrifter i avisene der kommunedirektører legger fram forslag om innsparinger og nedskjæringer. Politikerne må være tett på, ha oversikt og kontroll over utviklingen. Hvem skal hjelpe dem?

Småbarnsforeldre som leser dette blir nok bekymret. Forskeren mener det holder for jenter å ha hvilepuls, mens guttene må leies inn døra av PPT i første klasse. 10 prosent flere jenter fullfører videregående skole. Med autoritet fra et stort senter for utdanningsforskning (SePU) sier han rett ut at guttene opplever en trynefaktor. Utvalget ledet av Camilla Stoltenberg pekte på at jentene har gjort det bedre i grunnskolen helt siden 1914! Forskerne kan derimot ikke peke på hva som kan løse floken. PISA-testen viser at jentene gjør det bedre enn guttene på lesetesten ved femten års alder i alle land. Hvorfor må det være sånn?

Driver lærerne et internasjonalt syndikat som gjennom hundre år har klart å holde skjult en feministisk liga som saboterer guttenes utvikling? Til det er en ting å si. Norsk grunnskole har i mange år hatt alt for mange vikarer innom til at en slik hemmelighet skulle kunne skjules!

Kikker vi litt videre til tiden etter fullført videregående har SSB en statistikk om utenforskap. Det viser seg at for aldersgruppen 25-29 år er det jenter i større grad enn gutter som verken er i jobb eller utdanning. Hele perioden 2006 -2019 er jentene overrepresentert. Vi finner også en OECD-statistikk, til nyfrelste fylkespolitikere kan jeg betrygge; det er kun to land som ligger bedre an enn Norge. Frankrike har eksempelvis dobbelt så høyt utenforskap i aldersgruppen 15-19 år.

Opplever gutter og jenter i lik grad at erfaringene og interessene de bringer med til barnehage og skole betyr noe? Hva med tekstene vi tilbyr barna å lese, leken vi stimulerer eller demper? Hva gjør myndighetene for kjønnsbalansen mellom de ansatte i utdanningssektoren?

Nedvurderer samfunnet guttenes yrkespreferanser? Framveksten av nye kvinnedominerte yrker som krever studier ved våre universiteter eller høgskoler har økt fra 1960-tallet. Etter 1985 har kvinner toppet andelen av studieplasser. Det er godt kjent at mange mannsdominerte yrker krever yrkesfaglig kompetanse. Arbeidsmarkedet i Innlandet avspeiler et yrkesliv med gutter som følger pappas fotspor og jenter i mammas, kjønnene setter seg ulike karrieremål. Hvor tidlig oppstår dette? Er det barna som har et problem, eller er det arbeidsmarkedet som skaper X-faktoren?

Vi som arbeider med ungdom ser den intense spenningen og motivasjonen i eksamenstiden. Mange går den ekstra mila. Spranget mellom standpunkt og eksamen kan forklares på andre måter enn Nordahls insinuasjon om trynefaktor!

Oppdrar vi barn ut fra idealet om at gutter skal være naturlig begavet, men litt late? Dette skoleåret er kravet for å komme inn på Gjøvik videregående studiespesialiserende 4,57. Mange av yrkesfagene har en betydelig lavere inntaksgrense. Alle som kjenner ungdom vet at de er gode til å analysere kost-nytte. - Hvor mye innsats er det verdt i forhold til hva jeg får tilbake? Er det noe poeng å arbeide for 5 i norsk hvis du vet at det holder med et snitt på 3 for å bli mekaniker? Hvordan går samtalen om utdanning rundt kjøkkenbordet?

Lærere lever av menneskemøter. Kanskje er vi lærere for skeptiske til forskere som gjør elever om til tall? Det er litt som å slippe ulven inn i sauefjøset. Der Thomas Nordahl dukker opp blir det rock `n-roll, også på fylkestinget. SePU-lederen virker klar som et egg for å tilby senterets pedagogiske tjenester. Mange kommuner skal også den nærmeste tiden skrive kontrakter. Men, er det så lurt at alle henter egg fra den samme høna?

Ligger X-faktoren gjemt i det som lett kan telles og måles? Tenk på dama som stod under gatelyset og lette etter nøklene sine. Den hjelpsomme venninna spurte utålmodig om det var sikkert at det var der nøklene hadde blitt borte. Nei, men det er her jeg har lyst til å lete, var svaret.

Forskeren blåser seg opp når han kommenterer motstanden mot nasjonale prøver; ingen elever har vel blitt lagt inn på psykiatrisk avdeling på grunn av nasjonale prøver, utbasunerte han til fylkespolitikerne.

Vel, de av oss som har sett ungdom gråte foran skjermen på Nasjonal Prøve glemmer det aldri. Det koster å samle inn tall til forskerne.

Innlandet er ikke Dantes Inferno. Predikanten bes moderere sin dose svovel. X-faktoren i skolen ligger i at vi må ha noen få, enkle prinsipper. Viktigst av alt. Stol på læreren!

Kommentarer til denne saken