«Pårørende» høres byråkratisk ut. En juridisk nødvendig gruppebetegnelse som slett ikke er dekkende for det opplevde ansvar som ligger i å være pårørende. Som er en følelsesmessig tung bør. Fordi premisset er at man er nærstående til en som er syk. Definisjonen av pårørende er «personer som har rett på informasjon om helsetilstanden til pasienten». Den voksne syke bestemmer selv hvem som er sine pårørende. For barn og bevisstløse har jussen tatt valget.

Iver Liereng har bestemt at mamma Hilde Bakkenget er hans nærmeste pårørende. Men hun opplever det ikke slik når sønnen hentes av ambulanse i hennes hjem, og hun ikke involveres i forkant eller får noen forklaring fra den psykiatriske helsetjenesten om hvorfor.

Les også

Iver (20) ble hentet med ambulanse fra morens hjem, men Hilde fikk ikke vite hvorfor

Lisbeth Kjelsrud Aass' nylige doktorgrad fra NTNU i Gjøvik viser at pårørende til unge voksne som mottar hjelp fra kommunal psykisk helsetjeneste opplever at de ikke blir godt nok inkludert i hjelpen. «De ble ikke sett på som en naturlig del av teamet», sier Aass. Det er et trist funn.

Helsemyndighetene har konstatert at pårørende skal og må anses som en ressurs. Det er mange grunner til dette. Pårørende kjenner pasienten på en måte som behandler aldri vil gjøre. De lever ofte med den syke, på godt og vondt. Det kan være både fysisk og følelsesmessig utmattende. Belastningen blir åpenbart tyngre om man som pårørende ikke føler seg inkludert av helsetjenestene i det felles mål om at den syke skal bli bedre. Det er en form for avvisning som koster energi pårørende ikke har å sløse bort på unødvendigheter.

Taushetsplikt er ikke det samme som å si ingenting. Det er til å forstå at tilfeldige vaktlag i en situasjon kan stå i tvil om hva som kan sies der og da. Men i ikke akutte situasjoner der samtykke foreligger og pårørende ber om råd, må det være mulig å ikke la taushetsplikt bli en mur mellom ressursene. Det er som Lisbeth Kjelsrud Aass sier, i beste fall misforstått.

Mens helsearbeidere sitter med den akademiske fagkunnskapen, er pårørende eksperter på akkurat denne pasienten. Nettopp den ekspertisen kan være avgjørende for personen det gjelder.