Taushetens nådeløse virkning

ÅPENHET: - Hvor er den åpenheten som vi forventer og skulle tro at en demokratisk organisasjon har? spør Anders Aslesen om sin opplevelse av Fagforbundet Oppland.

ÅPENHET: - Hvor er den åpenheten som vi forventer og skulle tro at en demokratisk organisasjon har? spør Anders Aslesen om sin opplevelse av Fagforbundet Oppland. Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Viser til oppslaget i OA den 31 mars, der undertegnede og en tidligere kollega av meg i Fagforbundet, reiste en problemstilling om det å ta opp ukultur i egen organisasjon, og hva dette har kostet oss. I etterkant av et slikt oppslag ville det, slik jeg ser det, vært naturlig at det ble reagert og gjort noe aktivt. En kan jo i denne sammenheng tolke ingen handling som aktivitet.
Hvorfor velger en stor og mektig organisasjon som Fagforbundet å lukke seg inne når den blir kritisert av sine egne? Er det slik at de i «toppen» uansett selv vet best hvordan ting er? Hvordan det er å bli syk av jobben som tillitsvalgt, som følge av en ukultur? Ingen som vil ta tak i å spørre om hvorfor og hvordan slikt kan skje?

Når dette kommer frem i lyset så er tidligere «kamerater» forsvunnet som dugg for solen. Ingen vil eller tør si så mye som et ord. Er det i frykt for egen posisjon - enten nå eller i framtida? Hvor er den åpenheten som vi forventer og skulle tro at en demokratisk organisasjon har? Skal en kunne endre seg så må det skje på bakgrunn av erfaringer. Da er det håpløst å stenge seg inne og overlate til andre og «svare» for seg.
Det ser ut som om Fagforbundet har hatt følgende tilnærming til problemstillingen; «Dette har ikke skjedd. Det har ikke vært noen ukultur i tidligere Fagforbundet Oppland – alt har vært helt etter boka».
Dette er ikke en sak der ord står mot ord, men en sak som kan dokumenteres. Men hva er vel to helt ordinære forhenværende tillitsvalgte sett opp imot det maktapparatet vi valgte å utfordre? Det hadde kostet så lite å komme med en utstrakt hånd, men det er vel ikke slik Fagforbundet er rigget. Livet går heldigvis videre. Jeg vil uansett forsøke å etterleve verdigrunnlaget til Fagforbundet som er omtanke, solidaritet og samhold – på tide at forbundet også gjør det.

Anders Aslesen

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken