Etter staten la fram sitt tilbud til matprodusentene i årets jordbruksoppgjør, har det vært stille. Ingen har kjørt traktor til Løvebakken for å markere, og ingen nye opprørstagger har trendet på sosiale medier. Når mediene har spurt, har organisasjonene svart at de sitter og leser det omfattende materialet, at det er et ekstra komplisert oppgjør, og at de har hatt forhandlingsmøter gjennom de siste dagene før fristen gikk ut 16. mai. Allerede før lunsj mandag var det klart at partene hadde blitt enige. Fordi det var et svært godt tilbud regjeringen la fram. Det var ikke så mye å bråke om.

Da tilbudet ble lagt fram, konstaterte bondelagslederen at staten hadde innfridd fullt ut på kravet om åtte milliarder bare i kompensasjon for den ekstraordinære prisveksten på nødvendige innsatsfaktorer som kunstgjødsel, strøm og drivstoff. Altså var det ikke der striden ville stå.

Det store spørsmålet var hvor langt regjeringen kunne strekke seg for å innfri på løftene om å begynne tette det akkumulerte inntektsgapet mellom gjennomsnittsbonden og andre inntektsgrupper. Finansministeren og Sp-lederen forholder seg i dag til tall som tilsier 380.000 kroner i gjennomsnittlig lønn per årsverk i landbruket, og en inntektsnedgang på 60.000 kroner fra i fjor til i år.

Bøndene krevde i år å få 100.000 kroner mer i lønnsvekst enn andre. Det er en rund og symbolsk sum, men også organisasjonene visste at kravet var urealistisk i et dramatisk år der staten nå slår bremsene på for å kjøle ned økonomien. Tilbudet var 30.000, og i forhandlingene la regjeringen på enda 10.000 kroner. Bondeorganisasjonene sier de er lettet over resultatet og føler seg tatt på alvor etter tre år uten ordinære jordbruksforhandlinger.

Så må regjeringen ta regningen på svimlende 10,9 milliarder, som landbruksministeren sier skal dekkes inn ved politiske prioriteringer. Den regninga bør selvsagt spesifiseres. Alt har en kostnad. Det er viktig og riktig å prioritere, framfor å bare pøse ut framtidige generasjoners pensjonspenger. Men for å spare debatten for masse unødvendig polarisering, kreves også åpenhet om hva som nå prioriteres ned.