Gå til sidens hovedinnhold

Taperforeningen kvitter seg med tapernavnet

Artikkelen er over 1 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Orienteringen i Oppland Arbeiderblad (OA) 13. des. om at Taperforeningen kvitter seg med taperbetegnelsen, nødvendiggjør en nærmere redegjørelse om bakgrunnen for at foreningen i sin tid ble opprettet. På stiftelsesmøtet 16. sept. 1993 var det ulike oppfatninger om det var riktig å opprette en forening for taperne. Personlig mente jeg at det var fylkesmennenes ansvar å ivareta taperne. l forkant av stiftelsesmøtet søkte Ola Ødegaard om 50.000 kroner for å starte opp et oppreisningsarbeid for de mange som gjennom sin barne- og ungdomstid hadde vært utsatt for seksuelle overgrep, mangelfull skolegang og svikt i det offentlige hjelpeapparatet.

Daværende varaordfører i Gausdal og med lærerbakgrunn, Inger Enger, støttet opp om Ola Ødegaards initiativ. Med dette som bakgrunn bevilget daværende sosialminister Grethe Knutsen det omsøkte beløp.

Stiftelsen for Rettferd for taperne ble etablert 2. okt. 1999. Fra vedtektene som da ble vedtatt, skulle følgene forhold/oppgaver spesielt vektlegges:

Hjelp til:

* feilplasserte personer i skolehjem, barnehjem og fosterhjem

* personer utsatt for seksuell trakassering

* personer som har opplevd urettferdig behandling og svikt i det offentlige hjelpeapparatet.

For styret i foreningen var det maktpåliggende å medvirke til at alle de som hadde vært utsatt for samfunnets svikt, fikk oppreisning på en eller annen måte. Dette arbeidet krevde omfattende kontaktvirksomhet, både administrativt og juridisk, noe som medførte store økonomiske uttellinger. Daværende sosialminister Dagfinn Høybråten ble oppsøkt av styreleder og generalsekretær med anmodning om økonomisk støtte til oppreisningsarbeidet. Høybråten innså behovet for økonomisk hjelp og medvirket til at det ffra og med 2006 ble gitt en årlig statlig støttet på 3,4 millioner kroner. En støtte som har vært årviss fram til i dag.

l brev til Helse og omsorgsminister Anniken Hauglie, datert 12. september i år, stiller jeg spørsmålet om det fortsatt er nødvendig med den årlige statlig støtte på 3, 4 millioner.

Spørsmålet ble begrunnet slik: Med dagens ulike råd, oppfølgingsorgan, burde det være grunnlag for å vurdere om den årlige statlige støtte på 3, 4 millioner kroner bør avvikles.

Som nevnt innledningsvis, var Ola Ødegaards hovedmål å medvirke til at hver enkelt taper skulle få oppreisning i en eller annen form. Antallet gitte oppreisninger fram til 2015, er opplyst å utgjøre 2700. l perioden fram til 2018 er tallet sunket betraktelig.

I 2018 ble det skrevet og sendt inn 147 søknader. Stiftelsens hovedfokus synes nå å ha vært langtidsstrategi, mens arbeidet med oppreisningssøknader ikke lenger har samme fokus som tidligere.

At det det foretas navnendring, er i samsvar med stiftelsens langtidsstrategi forståelig.

Konklusjon: Direktoratet som på vegne av departementet bevilger statlig støtte til drift av sosial virksomhet, opplyser i brev datert 6. desember at eventuelle søknader om økonomisk støtte, vil etter gjeldende regelverk bli vurdert på et individuelt og faglig grunnlag.

Min begrunnelse for en nærmere vurdering av en fortsatt støtte regner jeg derfor med blir vektlagt ved vurderingen av en eventuell søknad.

Kommentarer til denne saken