Miljø- og klimaminister Espen Barth Eide skal ha mye ros for bastant og konsekvent opptreden rundt ulvejakta. Vi er også svært fornøyd med at Eidsivating Lagmannsrett satte skapet på plass på en tydelig måte og opphevet Oslo Tingretts dom den 29. desember i fjor. Faktum er allikevel at Tingrettens dom var nær ved å stoppe hele lisensjakta på ulv innenfor ulvesona i år. Uten Barth Eides resolutte håndtering med utvidelse av jaktperioden til 1. mars og beordring av SNO til å ta ut gjenstående kvote, så hadde miljøorganisasjonene med WWF i spissen lykkes med å sette Stortingets vedtak og intensjoner helt til side.

Ulvekonflikten er kanskje en av de dypeste konfliktene vi har i landet. Den splitter tvers gjennom alle lag og preges av bastante meninger og påstander fra begge sider. Kjernen i utfordringen er at noen (de innenfor ulvesona) har blitt pålagt en belastning og bruksrettigheter enten er gjort verdiløse eller blitt sterkt forringet uten noen form for kompensasjon mens andre (de utenfor ulvesona) slipper denne belastningen og beholder sine bruksrettigheter. Sonepolitikkens kjerneinnhold innebærer noen grunnleggende urettferdigheter som Stortinget aldri har tatt på alvor og som gir godt grunnlag for avmakt, sinne og frustrasjon hos de som er sterkt berørt.

Kjennelsen i Oslo Tingrett var derfor et sjokk. Rovdatas statistikk viser klart at de siste 6-7 år har vi ligget over øvre del av Stortingets vedtatte bestandsmål, men allikevel angripes vedtak som skal regulere bestanden. Mange av de som berøres direkte av politikken, har innsett at sonepolitikken har kommet for å bli, men håpet har vært at Stortingets vedtatte bestandsmål skulle etterleves. Da ville belastningen være til å leve med. Men Oslo Tingrett sådde tvil om det i det hele tatt kan foretas bestandsregulering og uttak av ulv innenfor ulvesona. Ulvesona ville i praksis bli et ulvereservat, stikk i strid med Stortingets vedtatte målsetning, om dommen hadde blitt stående.

Derfor; Takk til regjeringen og takk til Barth Eide! Fornuften seiret. Stortingets vedtak skal følges opp og vi krysser fingrene for at Lagmannsrettens kjennelse er så klar at vi ikke opplever tilsvarende trenering av lovlige vedtak om bestandsregulering innenfor ulvesona kommende år.