Etter å ha lest innlegget «Poliobekjempelse - nå i koronaens tid» i OA 24. oktober, føler jeg, som gammel poliopasient, trang til å rette en stor takk til Rotary Østre Toten og resten av Rotary-familien i verden. Polioepidemien og resultatet av den, er ukjent for mange i dag. Men det finnes fortsatt mange med sequele etter poliomyelittis her i landet.

Vi er takknemlige for at vaksinen kom utover på 1950-tallet og Helse-Norge tok det på alvor, slik at alle barn nå får tilbud om poliovaksinen. Det er viktig at barn og /eller voksne skal slippe unna de store skader og plager, eller død, som skjer ved angrep av polio (også kalt barnelammelse). Jeg var av de få i vårt distrikt som fikk sykdommen i 1941.

Den gang var det lite kunnskap om sykdommen utover at den var veldig smittsom, og at til og med leger nektet å komme til den sykes hjem. Det var ingen oppfølging eller behandling.

Etter de store epidemiene på starten av 1950-tallet, havnet mange små og store barn på institusjoner i Norge og Danmark og ble der i årevis, kjente ikke sine nærmeste når de kom hjem. Mange fikk traumer, også psykisk, av opplevelsene.

Jeg var lettere angrepet og var hjemmeboende hele tiden, men mor og jeg ble isolert i huset og resten av familien måtte flytte ut noen uker. Først utover på 1950-tallet ble mange behandlet med korrigerende operasjoner, gipsing og fysioterapi. Blant annet Sophies Minde i Oslo var hospitalet i Sør-Norge hvor mange av oss gjennomgikk små og store smertefulle operasjoner, med langvarige opphold på sykehuset.

Det er mulig å bli medlem i poliolag i alle fylker i Norge i dag. Her i fylket startet vi Oppland Poliolag i 2000, til samvær, likemannsarbeide, opplysninger/ foredrag, kjennskap til aktuelle hjelpemidler og hvordan skaffe seg slike. Laget «lever» fortsatt, men vi ser at medlemstallet minker fra år til år.

Som vi sier: «Vi er en utdøende rase.» Så erfarer vi jo at senskader kommer, 20-30 år etter selve angrepet. De rammede opplever at mange ting forverrer seg, med feilstillinger, overbelastninger, nye lammelser, puste/ lungebesvær og smerter.

Gående uten hjelpemidler må over på krykker, rullestoler og blir mer hjelpetrengende. Alle disse ting kommer i tillegg til aldersprosessen. Disse større utfordringer på helsa skaper behov for behandling i form av operasjoner, trening, hjelpemidler og rehabilitering.

Poliopasienter i Norge har hatt glede av at Landsforeningen for polioskadde, (LFPS) jobbet hardt for å skaffe mulighet for rehabiliteringsplasser med tilgang til bassengtrening i varmt vann og terapeuter/ leger som kjente til utfordringene polio og senskader var, flere steder i landet. Men etter hvert har politikere vist at de ville det annerledes. Mange er nedlagt og vi har per nå to til tre muligheter på landsbasis, som er bra!

De siste års mulighet for tilrettelagt treningsopphold for oss har vært rehabilitering i Tyrkia (nå nedlagt) og på Vintersol på Tenerife, (også et resultat av LFPS sitt gode arbeide). Trening i varme strøk gir meget god effekt. (På grunn av dårlig blodomløp blir det kalde lemmer, og kald kropp). Dette har jo foreløpig koronaen satt en stopper for, men vi lever i håpet!

Det at Rotary virkelig har tatt dette med vaksinering for hele verden, på alvor, over mange år og fått med folk som Bill Gates på laget, står det stor respekt av!

Jeg husker at jeg på begynnelsen av 1990-tallet søkte om litt økonomisk støtte fra Østre Toten Rotary for å kunne delta på Ridderrennet på Beitostølen, og jeg fikk det! Det gjorde at jeg kunne delta og være der under hele Ridderuken! Jeg takket nok hjertelig den gang, men husker det med stor glede og takk igjen for at dere ser også skadde poliopasienter, som mer og mindre har strevd seg gjennom livet. Vi må nå også huske på at det av og til dukker opp personer med skader etter polio, blant våre nye landsmenn.

Takk til Rotary for flott initiativ og for at dere ikke gir dere.

Hvis noen ønsker å vite mer om polioens historie, har psykolog og professor Anne G. Schanke forsket og skrevet flere opplysende bøker om saken.