Det ha’kke akkurat vært no’ eventyr

med kalde kvelder, og strøm som er dyr

og vi som spent følger med på sjakken

har sett vår mester fått riper i lakken.


I mindre grad har det vært rene sorgen

for oss som er vant med avisen hver morgen

men for eldre, med dataintoleranse

har våre innvendinger fått en ny sjanse.


For oss som syter er det jo bra

at vi kan si: «hva var det vi sa?!»

da er det dog lett at man depressivt havner

i en situasjon der man moll-stemt savner.


Ingvild og Maren, min etternavnsøster

da er det snart kun akevitten som trøster

jeg synes det er galt, når man i dette livet

ei lenger kan nyte det positive.


Det blir jo knapt no’n livlig fest

om du får en positiv corona-test?!

Nei, her skal man dyrke det negative

hvilket får meg til å sitte og skrive


og utgyde både edder og galde

og det som er synd; det gjelder oss alle

vi er underlagt tyranni

og ingen vet hvordan nytt-år vil bli?


Covid er ei rompekveise!!

ingen får klemme, og få får reise

med omicron-viruset i vår midte

spør man ei om, men når, man blir smittet!


Og jeg, en ihuga fan av Erna

gråt mine tårer da hun ble fjerna

de eneste i -21 med grunn til å le

var Vazelina og «øss, som fyrer med ved».

For vi som har ved kan sitte i varmen

med nydelig mat, og tre stikk i armen

mens ribbe og akevitt passerer ganen

bestiller vi tennis på innebanen.


Der innbiller vi oss at baller som triller

er kjempestore gule covidbasiller

så vi panker og slår, server og smasher

og nyter hver gang en basilusk kræsjer.


I hardcourtens nådeløse overflate

hvorpå vi, tilfredse, kan late

som om vi slår hardt og brutalt tilbake

og knuser covid i tre sett, strake!


La meg så få dele med dere:

dette gjør at jeg føler meg bedre!

en barnslig hevn er gjennomført

uten den var nok løpet kjørt.


Nå er jeg klar til et godt nytt år

noe jeg håper dere og får

her vil jeg røpe fremtidens mål:

ned med corona, godt nyttår, og skål!