Gå til sidens hovedinnhold

Sykehusstruktur - hva er viktigst for deg?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Helse og omsorgsminister Bent Høie er opptatt av at alle i helse- og omsorgssektoren skal lytte til brukere og pasienter og stille spørsmålet: Hva er viktigst for deg?

Styringsgruppa for framtidig sykehusstruktur anbefaler at akuttfunksjonene i Elverum, i Hamar og i Gjøvik skal legges ned. Sammen med spesialistfunksjonene i dagens Sanderud sykehus, Reinsvoll sykehus, BUP – døgn på Kringsjåtunet, rehabiliteringssenteret på Ottestad og ved Granheim lungesykehus, skal sentraliseres i et nytt Mjøssykehus i Brumunddal.

Dette Mjøssykehuset skal dekke behovet for akuttjenester for mer enn 250.000 innbyggere i 24 kommuner fra Vang i Valdres til Engerdal i Sør-Østerdal! I nasjonal sammenheng er det bare 6 andre sykehus som har større pasientunderlag. For de spesialiserte funksjonene, inklusiv psykisk helsevern og rus, skal dette ene Mjøssykehuset dekke et areal og reiseavstander større enn hele Danmark. Denne sentraliseringen vil ha betydelige konsekvenser for hele befolkningen, for ansatte og for dagens vertskommuner.

I Nasjonal helse- og sykehusplan (2016 -2019) heter det: Det skal fortsatt være en desentralisert og differensiert sykehusstruktur i Norge. En ryggrad av akuttsykehus er nødvendig for å sikre beredskap og øyeblikkelig hjelp. Funksjoner skal samles når det er nødvendig av hensyn til kvalitet, men samtidig desentraliseres når det er mulig, – for å gi et bredest mulig tilbud med god kvalitet i nærmiljøet.

Det virker som om styringsgruppa snur dette på hodet, når de anbefaler sentralisering av «alt som er mulig» og desentralisering av «restene». De fleste sykehuspasientene kan trygt behandles i lokalsykehus, slik det legges opp til i resten av landet. Eldre og pasienter med kroniske lidelser står for en stadig større andel av sykehusinnleggelser. HSØ vil redusere sengeplasser i ny struktur, til tross for at Nasjonal helse- og sykehusplan varsler behov for økt sengekapasitet, spesielt for pasienter over 65 år.

Som erstatning for nedlagte lokalsykehus foreslår de at kommunene i fellesskap skal opprette og drifte lokalmedisinske sentre, der spesialisthelsetjenester i hovedsak skal dekkes gjennom ambulerende ordninger fra Mjøssykehuset, eller fra det store akuttsykehuset på Lillehammer. Ifølge ordføreren har Elverum kommune ennå ikke fått svar på hvorledes «et stort lokalmedisinsk senter» i dagens sykehuslokaler er tenkt organisert, bemannet og finansiert.

En fersk rapport fra Folkehelseinstituttet viser pasienterfaringer etter utskriving fra norske sykehus i 2019. Aller best skårer pasienter som har fått behandling i sykehus uten akuttfunksjon, der innleggelsen var godt planlagt. Deretter rangerte pasientene opphold i mindre akuttsykehus (pasientunderlag færre enn 80.000), foran de større sykehusene. Pasientene satt størst pris på rutinene og informasjonen i forbindelse med utskriving og på samhandlingen mellom sykehuset og de kommunale tjenestene. Den tiden pasienten befinner seg i sykehus, utgjør en stadig kortere del av et helhetlig pasientforløp. Derfor er samhandlingen mellom sykehuset og de kommunale helse- og omsorgstjenestene av stor betydning for et vellykket resultat og for risikoen for reinnleggelse.

Dagens sykehusstruktur legger godt til rette for en slik samhandling. Hvorledes styringsgruppa tenker å legge til rette for en like god samhandling og for et reelt «Helsefellesskap» med et Mjøssykehus i Brumunddal og 24 kommuner på hver side av Mjøsa, har de ikke gitt noe godt svar på.

Alle innbyggere i Innlandet, uavhengig av kjønn, alder, kulturell bakgrunn, sosial status og bosted, er potensielle brukere av de sykehustjenester som Sykehuset Innlandet HF kan tilby. Derfor er det viktig at styret i Helse sør-øst RHF og styret i Sykehuset Innlandet HF lytter til svarene, når de stiller spørsmålet:

Hva er viktigst for deg?

Kommentarer til denne saken