Gå til sidens hovedinnhold

Sykehussaken skriker etter helhetlige grep

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det skulle ikke være mulig å utvikle en ny fjerde, mellomstor by rundt Mjøsa, helt uten samfunnsmessige utredninger og konsekvensvurderinger. Ideen om å svekke eksisterende bystrukturer, for så å bygge noe helt nytt på et mindre sted, savner en helhetlig samfunnsanalyse og god nok begrunnelse.

Forslaget om Moelv, som plassering for nytt sentralt sykehus, bryter med de fleste planfaglige tradisjoner og prinsipper som er nedfelt i nasjonal politikk. At regionale myndigheter ikke har evnet eller villet ta et helhetlig planfaglig ansvar her, er rett og slett oppsiktsvekkende svakt levert. Det er en alminnelig konsensus nasjonalt om at det er vesentlig å tenke seg et fremtidig utbyggingsmønster hvor mesteparten av veksten skal skje som fortetting, spesielt ved knutepunkter for skinnegående kollektivtrafikk og urban infrastruktur.

Samtidig som det bør bygges tettere og noen ganger høyere, skal det skapes bykvaliteter med høy verdi. Målsettingen nasjonalt er at samfunnet som helhet skal utvikles i en mer areal- og miljøeffektiv retning. For å nå disse målsettingene må det fortettes rundt eksisterende infrastruktur i allerede velfungerende bystrukturer. De regionale og lokale myndighetene må ha en overordnet strategi som definerer det urbane hierarkiet og angir hva slags rolle de ulike områdene skal ha i en senterstruktur.

Ideelt sett bør kommunenes hierarki speile det regionale hierarkiet nedfelt i en helhetlig Regional plan. I de tilfellene disse forutsetningene mangler, er det fare for at store utbyggingsprosjekter rett og slett kolliderer mot en fornuftig utvikling vis a vis miljøhensyn og hensynet til effektiv arealutnyttelse.

Regionen og byene/stedene må sammen se det store bildet, ha en visjon for det enkelte område, og ta stilling til hvordan utbyggingsprosjektene skal inngå i en mosaikk.

Regionale planer må forene perspektiver for transport- og mobilitet, arealplanlegging- og stedsutviklingstenkning. I tilfelle med etablering av store offentlige institusjoner, som sykehusetableringer i Hedmark og Oppland, må en utvikle ambisiøse mål på flere felt som kan forsterke hverandre.

Mangler en de planfaglige grepene, visjonene, strategiene og målene, står en ganske naken tilbake når en står overfor store nye utviklingsprosjekter. Og det ser ut som vi kan være der nå, helt uten fornuftige grep og visjoner for den regionale utviklingen. Tilbake står vi med regionale statlige foretak som får anledning til å bestemme den regionale utviklingen i våre områder, med regionale myndigheter som rene statister.

For å ivareta Norges forpliktelser i internasjonale avtaler er det lagt statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging, samt klimatilpasning. Klimaforliket på Stortinget og transportplanene, har blant annet operasjonalisert forpliktelsene i nullvekstmålet, som innebærer at veksten i persontrafikken i mange byområder må tas med kollektivtrafikk, sykkel og gange. I tillegg er det viktig at fremtidig by- og stedsutvikling ivaretar mål om folkehelse, sosial samhørighet og sosial bærekraft.

Utviklingen av sykehusstrukturen i Hedmark og Oppland må innpasses klimahensynene, ikke systematisk bryte med internasjonale og nasjonale målsettinger. Faren er stor for at mye av disse hensynene kan glippe i sykehussaken.

Om ikke hårene reiser seg, for undertegnede, av det å ta helhetlige og velfunderte miljøhensyn, reiser nok mine hår seg når en bare må slå fast at det ikke foreligger sammenhengende og velfunderte regionale visjoner for et samlet utbyggingsmønster for by og land i Hedmark og Oppland.

Sykehussaken viser på en elegant måte svakhetene ved en totalt tilfeldig etablert regionreform, uten grundige utredninger rundt viktige drivere som arealplanlegging, miljøhensyn og helhetlige grep som ivaretar våre områder på en ansvarlig måte. Måtte ikke svake planfaglige vurderinger, eller fravær av disse, svekke Hedmark og Oppland ytterligere, relativt til landet ellers.

Her holder det ikke kun med fagre ord eller ensidige hensyn til det indre partilivet.

Kommentarer til denne saken