Sykehuset Innlandets løfter kan overhodet ikke innfris – Del 1

Av
DEL

MeningerDa Sykehuset Innlandet (SI) relanserte ideen om et storsykehus i 2012, manglet det ikke på store vyer. Luftboller og tankesaus ble godt blandet, og over lang tid, banket inn i politikernes hoder i god tid før de ble presentert for allmuen. De hadde kort og godt lært leksen sin, etter at de tapte kampen om byggingen av et storsykehus, i 2007.

Det var ikke måte på hvor fint det skulle bli. Det skulle koste nærmere 12 milliarder kroner, og det ble framstilt nærmest som et nytt universitetssykehus, med alle fagområder til stede og ingen skulle behøve å bli flyttet til andre sykehus. Politikerne slukte agn, søkke og snøre og virret rundt som «huggulause høner».

Glansbildet bleknet etter som tiden gikk, og sykehuset ble mindre og mindre, i pakt med at beløpet de fikk til disposisjon, minket.

Strategene for nedleggelse av sykehusene våre gjorde om på drømmeplanene. Det skulle bli ett akuttsykehus til, og jammen har de penger til et sykehus for planlagte operasjoner, òg ikke å forglemme de lokalmedisinske sentrene, som det også skulle satses på. Fremdeles sluker politikerne agn, søkke og snøre og støtter opp om alle usannsynlige planer og nedskjæringer som SI er i gang med.

Nå har virkeligheten innhentet dem. Alle lovnader om det ene eller andre kan ikke realiseres, akkurat som vi har sagt i sju år nå.

Det er 8,6 milliarder som muligens stilles til disposisjon, og beløpet skal kun brukes på det nye sykehuset, som er langt mindre enn først planlagt. Det er ikke fem flate øre til alle luftige løfter som SI har avgitt de sju siste årene.

8,6 milliarder er altfor lite til å dekke nye bygninger og nytt utstyr i Moelv. I tillegg har de lovet å ha et sykehus for planlagte inngrep, og ett akuttsykehus til. Blir Lillehammer valgt, må det påregnes svært store investeringer for å få dette sykehuset i den forfatningen som trengs. Gjøvik derimot, har et sykehus som ikke trenger store investeringer, på nåværende bygningsmasse, men ingen av de to sykehusene i Oppland er i stand til å ivareta den enorme pasientstrømmen som vil følge av meningsløse nedleggelser andre steder.

Sykehusaksjonen har hatt et møte med økonomidirektøren i SI, vedrørende økonomien. Her kom det fram mange interessante opplysninger. I denne omgangen skal vi opplyse om hva de planlegger for å få dette til å gå opp. De (SI og Helse Sør- Øst) har som oss, selvfølgelig vært klar over at det ikke er nok penger til alt de har dekket bordet med, og har selvfølgelig gjort sine beregninger på hva det skal spares på. Det er kun én ting de kan gjøre, og det er å redusere helsetilbudet slik at det blir langt dårligere enn det har vært til nå. I disse dager ser vi konturene av hva de planlegger: Ytterligere nedtak av sengeplasser og med det kvitte seg med ansatte. Innen 2023 skal 500 arbeidsplasser bort. Og, som i alle slike nedskjæringsprosesser, så vil «ingen» merke at det blir et langt dårligere tilbud til pasientene.

Vi har gjennom flere år nå, påpekt at kommunene vil få svært store økonomiske utlegg når Helse Sør-Øst realiserer flere av sine raseringstiltak. Av planleggingsdokumentene framgår det at av antall pasienter som i dag blir lagt inn på sykehus, skal minst 20 prosent bli kommunenes ansvar.

Vi har regnet på dette og advart politikerne om hva som vil skje, uten at de har rørt på en finger. De aner rett og slett ikke hva slags tsunami som vil velte inn over dem.

Tallene nedenfor bygger på de tallene som ble brukt i idéfaserapporten. Den ble framlagt i 2017, og dataene er enda noe eldre. Synes likevel det er riktig å forholde seg til dette, da det er plangrunnlaget. Sengenedtaket har som kjent, allerede startet, og status per dato er noe usikkert.

SI-tall:

Senger: totalt 1160

Planer om 600 i Mjøssykehuset, 200 utenfor Mjøssykehuset. Dette utgjør en sengereduksjon på 22,4 prosent.

Sengene blir stort sett utnyttet maksimalt og liggetiden er nå så vidt lav at sengereduksjon kan for alle praktiske forhold settes tilnærmet lik reduksjon i antall innleggelser, det vil si cirka 20 prosent.

Konsekvenser for kommunene i Gjøvik, Toten og Land:

SI har cirka 70.000 innleggelser årlig, med et befolkningsgrunnlag på rundt 400.000 (Før overføringen av Kongsvinger). Vår region har nær 70.000 innbyggere. Det betyr at regionen er ansvarlig for 12.250 av disse innleggelsene. Dersom de fem aktuelle kommunene skal ta seg av 20 prosent av disse innleggelsene, betyr det at de årlig må ta hånd om 2450 nye pasienter som sykehusene tidligere har tatt seg av. (Til sammenligning: Tynset sykehus har 3200 døgnopphold).

Gjennomsnittsprisen for en sykehuspasient er 43.428 kroner. Den samlede økonomiske byrden på kommunene kan på denne bakgrunn beregnes til 106 millioner kroner i året.

Fordelt på den enkelte kommune gir dette følgende tall:

Søndre Land, 5700 innbyggere, 200 nye pasienter – 8,6 millioner

Nordre Land, 6700 innbyggere, 235 nye pasienter – 10,1 millioner

Vestre Toten, 13.000 innbyggere, 455 nye pasienter – 19,6 millioner

Østre Toten, 14.700 innbyggere, 514 nye pasienter – 22,2 millioner

Gjøvik 30.000 innbyggere, 1050 – nye pasienter – 45,4 millioner

Kommuneøkonomien er én sak.

Hva dette betyr angående fastlegekrisen som rår i flere kommuner, kan vi bare forestille oss. Pasientene blir de store taperne, og dette vil spesielt ramme de eldre syke. Effektiviseringspresset på de ansatte vil bli formidabelt, og de langsiktige følger av dette kan bli katastrofalt. Strikken er allerede tøyd til bristepunktet. Vil politikerne fortsatt godta det som foregår?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags