Sliter med å være raske nok

12 minutter: Ambulansene skal nå fram til pasienten på 12 minutter dersom pasienten bor for eksempel i Gjøvik.Arkivbilde

12 minutter: Ambulansene skal nå fram til pasienten på 12 minutter dersom pasienten bor for eksempel i Gjøvik.Arkivbilde

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

I tre av ti tilfeller bruker ambulansene for lang tid fram til pasienten.

Ambulansetjenesten har et krav på seg om å nå fram til pasienten i løpet av 12 minutter i tettbygd strøk, mens responstida er satt til 25 minutter i grisgrendte strøk. Sykehuset Innlandet sliter med å oppfylle målene.

Er forskjeller

Tall fra Helsedirektoratet viser at sju av ti ambulanser i Oppland når fram innen 12 minutter, mens det er åtte av ti som klarer det innen 25 minutter. Tallene for Hedmark er svakere. Bare seks av ti rekker fram i tide i tettbygde strøk.

– Rask respons fra ambulansene våre er viktig for å sikre kvalitet og likeverdige tjenester for pasientene i Innlandet, og tiden fram til behandlingsstart kan gi stor helsegevinst. Denne målingen viser at vi stort sett er på linje med resultater ellers i landet, men at vi har enkelte forbedringsområder, sier Toril Kolås, fagdirektør i Sykehuset Innlandet i en pressemelding.

– Vi har også laget løsninger som kompenserer for responstida, blant annet ved at brannvesenet kan rykke ut raskere enn ambulansen ved akutte tilfeller, sier Kolås.

Effektive på trombolyse

Helsedirektoratet har kvalitetsmålinger på trombolysebehandling og fødselsomsorg. Målingene viser at SI Gjøvik ligger langt fremme på trombolysebehandling og at fødselsomsorgen i SI er god. Når det gjelder hjerneslagpasienter som blir trombolysebehandlet innen 40 minutter, er trenden positiv.

– Det er gledelig at tre av fem divisjoner oppnår bedre resultater enn landet og det regionale helseforetaket. Ved SI Gjøvik har 83,3 prosent av dem som har kommet med hjerneinfarkt fått trombolysebehandling. Men også SI Tynset og SI Lillehammer har resultater som ligger over landsbasis, sier Kolås.

Hun sier det viktigste for publikum er at de lærer seg å kjenne igjen symptomene på hjerneslag, slik at folk kan komme raskere til behandling. De mest vanlige symptomene på slag er språkproblemer, lammelse i arm og bein, ansiktslammelse og bevegelsesproblemer.

Fødselsomsorgen måles med Apgar-skår som er en metode for å registrere vitalitet hos et nyfødt barn like etter fødsel. Helsepersonellet måler Apgar ved å sjekke barnets hjertefrekvens, respirasjon, muskeltonus, reaksjon og hudfarge.

– Jevnt over er det en god fødselsomsorg i Sykehuset Innlandets divisjoner, og Apgar-skåren viser at vi har resultater som er på linje med eller bedre enn landet ellers og det regionale helseforetaket, sier Kolås.

Artikkeltags