Gå til sidens hovedinnhold

Sykehuset Innlandet, helsestatsråden og et todelt helsevesen

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Samtidig som helseforetaket vårt (SI) fortsetter å bygge ned tilbudet på Ottestad (avd. Fysikalsk medisin og rehabilitering), er Tian Helse, et privat foretak, i ferd med å etablere et tilbud for ALS-syke noen steinkast unna. Slik blir det et todelt helsevesen av. Skjer dette med helse- og omsorgsministerens vitende og vilje?

På Ottestad har alvorlig syke kronikere, blant annet ALS-syke, i en årrekke fått adekvat behandling og opptrening. Dette må gjøres med intensitet, mengde, nok hender, kompetanse og omgivelser som muliggjør å utfordre pasientene tilpasset ulike faser av sykdomsforløpet. Dette har Ottestad lyktes med for pasienter både innen egen helseregion og fra andre regioner.

Siden 2019 har imidlertid SI pålagt Ottestad å redusere antall senger fra 22 til 15. Dette har medført at ALS-syke nå nektes behandlingsopphold, eller de blir satt «på vent» og henvist til kommunene. Dette er tid ingen ALS-syke har til rådighet.

SI viser til samhandlingsreformen fra 2012 og kaster ansvaret i fanget på kommunehelsetjenesten. Kommunene er ikke i nærheten av å kunne overta ansvaret for habilitering/rehabilitering etter hvert som SI bygger ned kapasitet og kompetanse. SI setter kommunene i en umulig situasjon med ansvaret for tapt helse og tapte liv. Slikt er verken «samhandling» eller «reform». Det er et rent svik mot en pasientgruppe uten håp.

Samtidig, noen steinkast fra Ottestad, på det tidligere kvinneuniversitetet i Løten, etablerer nå Tian Helse landets første «botilbud» for ALS-syke i alle faser av sykdomsforløpet. Staben skal ha «oppdatert kompetanse om diagnosen», uten at det er sagt noe om hvilket behandlingstilbud pasientene vil få. Det er planlagt plass til inntil 12 pasienter. Hvor mye disse skal betale, er ikke kjent, men det er antydet at de kan søke hjemkommunene om å kjøpe plasser. Interesseorganisasjonen «ALS – alltid litt sterkere» støtter etableringen, og dette partnerskapet har ambisjoner om tilsvarende tilbud i flere landsdeler.

I Innlandet er det to tilbud, ved siden av Ottestad, som er relevante for ALS-pasienter.

På Bøverbru har Unicare Steffensrud et behandlingstilbud for pasienter med ulike diagnoser, også motornevronsykdommer som ALS. Behandlingsoppholdet strekker seg typisk fra to til fire uker. Behandlingsteamet består blant annet av fysio- og ergoterapeut, logoped, ernæringsfysiolog og sosionom. Fastlegen kan henvise og Steffensrud har avtale med Helse Sør-Øst (HSØ). Pasienten betaler en egenandel på omlag 4000 kroner (inngår i frikort 2).

I Hamar har Hospice Sangen et omsorgstilbud til hjemmeboende mennesker som har en sykdom som vanskelig, eller ikke lar seg helbrede. Sangen har et botilbud for pasienter og pårørende med lang reiseveg. Behandlingsteamet er tverrfaglige sammensatt med blant andre aktivitør, ernæringsfysiolog, fysioterapeut, lege, prest og sosionom. Fastlegen kan henvise, og HSØ dekker kostnadene.

At en interesseorganisasjon velger å bidra til at en privat aktør, uten avtale med det regionale helseforetaket (HSØ), etablerer et botilbud med usikker kompetanse- og behandlingsprofil, og ukjent finansiering og pris, er bemerkelsesverdig. En skulle tro at landets 400 ALS-pasienter ønsker å bo hjemme så lenge som mulig, nært pårørende og med adekvat oppfølging fra kommunehelsetjenesten, det være seg ergo- og fysioterapi, logoped, ernæringsfysiolog og sosionom. En godt tilrettelagt bolig med alle relevante hjelpemidler, god hjelp fra personlige assistenter og hjemmetjenesten, står øverst på ønskelisten for de fleste. Dette burde oppta en interesseorganisasjon mer enn et botilbud for 12 ALS-syke.

I tidlige faser av sykdomsforløpet er det dessuten helt avgjørende at Ottestad og Steffensrud har kapasitet nok og høy tverrfaglig kompetanse. Dette tilbudet er nå under sterkt press og burde vært et prioritert fokus i en interesseorganisasjon.

Hvor mange kommuner som finner midler til dette nye botilbudet når de ikke har råd til å kjøpe behandlingsplasser for samme pasientgruppe, er et åpent spørsmål.

For noen år siden inviterte Erna Solberg og Bent Høie til «toppmøte» i statsministerboligen der ALS var et hovedtema. Her skulle det satses! Interesseorganisasjonene lot seg blende. Så langt er altså Ottestad ofret, ALS-syke betaler prisen og kommunene har fått slengt samhandlingsreformen midt i pannebrasken.

Er dette og etableringen på Løten regjeringens lovede «storsatsing», går ALS-syke en enda mer fatal tid i møte.

Kommentarer til denne saken