Styring eller ikke styring?

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

MeningerFlere kommuner sliter med stor lånegjeld. Ifølge SSB, er norske kommuners lånegjeld firedoblet siden 2000, og utgjør i dag rundt 600 milliarder kroner. Det betyr at gjelden øker raskere enn inntektene, og at vi har fått en underfinansiert offentlig sektor. Med en befolkning på ca. 5,3 millioner betyr det at hver borger i landet bærer en kommunegjeld på ca. 113.000 kroner.

I 2008, bankkrisens år, var renten på rundt 6 %. I 2017 lå den på ca. 1,7 %. Øker renten igjen tilsvarende 2008-nivået eller høyere, vil det begrense lokalpolitikernes handlefrihet ganske dramatisk i mange kommuner framover. Mange partier fortsetter likevel å komme med mange kostbare valgløfter de fire neste årene. Har lave renter gjort det for enkelt å låne? Drives dagens velferd på lånte penger?

Mange velferdstilbud er blitt lovpålagte. Regjeringene skyver stadig mer økonomisk ansvar over på kommunene, uten at det følger med økonomiske overføringer. Økte sosiale utgifter som følge av endringer i vilkårene for arbeidsavklaringspenger er et slik eksempel.

Staten er ikke bedre. I 2017 utgjorde statsbudsjettet 1.180 mrd. kr, mens regjeringen brukte 1.301 mrd. kr. I 2018 var statsbudsjettet på 1.253 mrd. kr, mens regjeringen brukte 1.325 mrd. kr. På to år er det brukt 193 mrd. kr mer enn forutsatt. Det tilsvarer et overforbruk på 36.415 kr pr. norske innbygger på bare to år, eller langt på vei 1/6 dels statsbudsjett.

I tillegg kommer den skjulte statsgjelden – gjennom lån gjennom offentlige selskaper. Bomfinansierte veier – med låneopptak for rundt 250 milliarder kroner er tatt opp siden 2013. Et beløpet som tilsvarer rundt 93.000 kroner pr. bilist som følge av Solbergs-regjeringens samferdselspolitikk. I tillegg kommer de svært dyre lånene som er tatt opp gjennom offentlig/ privat samarbeid (OPS).

Det norske folkets forbruksgjeld utgjør nå ca. 117 milliarder kroner ifølge finanstilsynet. I 2018 gikk 21 milliarder av disse lånene til inkasso – med i alt 470.000 inkassosaker.

Myndighetene har med sin skattepolitikk latt den private økonomien og velstanden øke raskere enn veksten i den offentlige velferden. Dagens skatte- og avgiftssystem, og en forfeilet fordelingsmodell, er i ferd med å knekke finansieringen av velferdsstaten. Har vår velferd og trygghet blitt satt i spill, gjennom at en mer eller mindre uansvarlig økonomisk politikk som har vunnet fram?

Usosiale ordninger som økte satser på moms, eiendomsskatt, NRK-skatt, elavgifter, bensinavgifter, bompenger – i kombinasjon med at arbeidstakere ikke har hatt reallønnsvekst siden 2008, og trygdede i snitt har tapt 31.500 kroner i kjøpekraft siden 2014, forklarer økt fattigdom og økt gjeld blant folk flest.

Spørsmålet er; Har velgerne valgt de rette ansvarlige politikerne til å styre?

Jørund Hassel

Artikkeltags