Gå til sidens hovedinnhold

Studentboligene i Røverdalen – dyrt valg som motvirker det grønne skiftet

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Slik tilbudsinnbydelsen for de planlagte studentboligene i Røverdalen er utformet, er det forutsigbart at det blir dyrt og motvirker miljø og innovasjon. Det er synd, men heldigvis er det ikke for sent for kommunen å få til en god løsning. Det er ikke budsjettet som bør endres, det er anbudsgrunnlaget. Ved å revidere det og samtidig åpne for andre byggematerialer til å delta i konkurransen, kan det godt hende det er realistisk å bygge i Røverdalen innenfor dagens budsjett.

Ved å tilrettelegge for reell og nøytral konkurranse, er det også mulig å sikre at de mest miljøvennlige studentboligene bygges. Bonuseffekten er at en åpen konkurranse fremmer næringslivet i Mjøsregionen, norske arbeidsplasser og en variert og livskraftig industri.

For noen uker siden ble det klart at bygging av nye studentboliger og nytt parkeringshus i Gjøvik ble avlyst. De fire tilbudene som lå på bordet ved fristens utløp var ganske like hverandre, men langt dyrere enn Gjøvik kommune og Studentsamskipnaden forventet.

Det overrasker ikke, da kommunen og studentsamskipnaden har forhåndsbestemt at studentboligene må bygges i massivtre. Det er et dyrt byggemateriale, og ofte dyrere en konkurrerende byggematerialer. Hadde kommunen heller åpnet for konkurranse mellom ulike byggematerialer, tør jeg vedde på at prisforskjellene ville blitt vesentlig større mellom tilbyderne. Mest sannsynlig ville flere av tilbudene ligget innenfor kommunens budsjett også. Så hvorfor har ikke kommunen åpnet opp for dette i første omgang?

En av grunnene kan være antagelsen om at massivtre er et mer miljøvennlig valg enn alternative byggematerialer. Forskning viser at dette ikke er riktig, men myten om at tre er det saliggjørende grønne valget, er forbausende seiglivet – på tross av all miljøinnovasjonen i ulike byggematerialer de senere år. Det ironiske er at når kommunen begrenser en tilbudsinnbydelse ved å bruke et narrativ om at massivtre er et miljøvennlig valg, vil det paradoksalt nok gi et bygg med dårligere miljøytelser enn om konkurransen var åpen og kunnskapsbasert.

At norske kommuner, inkludert Gjøvik, ønsker å fremme det grønne skiftet, er strålende. Hadde derfor kommunen åpnet opp for at ulike byggematerialer kunne konkurrert om de mest klimavennlige løsningene, ville også bygget blitt grønnere. Men ved å forhåndsvelge et byggemateriale, blir det ikke konkurranse på miljøytelser.

Så når det ikke kan være det grønne skiftet som er motivasjonen, hva kan grunnen til å begrense konkurransen være da?

En grunn kan være ønske om å styrke skog- og treindustrien og arbeidsplasser i regionen. Innlandet har en stor skog- og treindustri, som skaper arbeidsplasser og utvikler ny kunnskap i regionen. En særlig sterk lobbykraft er Norwegian Wood Cluster (NWC) som er et samarbeid mellom næringsaktørene fra skog- og treindustri. Men det finnes også mange arbeidsplasser knyttet til konkurrerende industri i regionen, og de fortjener også muligheten til å konkurrere om lokale og regionale oppdrag.

Et variert og innovativt næringsliv gjør Innlandet konkurransedyktig, mens ensidig satsing på treindustrien virker ødeleggende på innovasjon og utvikling i andre deler av byggevareindustrien.

På toppen av det hele kommer store deler av massivtreet som leveres til norske bygg fra utlandet, som Øst-Europa og Østerrike. Det er også noe å ha i bakhodet.

Så når kommunen og studentsamskipnaden revurderer byggeprosjektet, håper vi at konkurransen ikke blir begrenset til massivtre, men at alle byggevareprodusentene, sammen med entreprenørene, får være med å tilby de beste løsningene på klima, økonomi, innovasjon og utvikling i regionen. Vi stiller oss selvfølgelig bak ambisjonen om lavest mulige klimagassutslipp over byggets levetid. De beste og mest klimavennlige løsningene får vi til når hele byggenæringen får være med å skape de gode løsningene. Det får man ikke til når en snever industrigren har hånden på rattet når politikk skapes.

Det er bare en vinner når konkurransen begrenses; de som får monopol på leveransene. Åpen og kunnskapsbasert konkurranse er fundamentet for de beste anskaffelsene, til riktig pris. Dette er enda viktigere når anskaffelsene finansieres av det offentlige. Grunnleggende sett er det felleskapet som finansierer offentlige byggeprosjekter.

Kommentarer til denne saken