Hvor ble det av de ansvarlige politikerne i regjering? De har vel et ansvar også for den ikke-digitale befolkningen?

NRK Debatten hadde nylig strømpriser som tema. Bakgrunnen var at strømprisene i februar brått ble tredoblet, at telefonselgere selger «billig strøm» på tvilsomme avtaler, og at prisforskjellene på strømavtaler kunne variere opp mot 10.000 kroner.

For å kunne få tilgang på markedets billigste strøm, fikk vi høre at man må ha tilgang på digitale plattformer for å innhente slik informasjon. Dette fremstår som diskriminerende ovenfor mange eldre og andre som ikke er på digitale plattformer.

Den 14. desember i fjor kunne NRK fortelle oss at om lag 600.000 nordmenn er ikke-digitale. Tidligere er det opplyst at rundt 400.000 ikke har nettilgang engang. Svekket syn/ hørsel, lese-/ skrivevansker, kognitive evner – gjør at mange er avhengig av hjelp fra pårørende for å kunne betjene digitale hjelpemidler. Hvor mange som berøres av slik ukyndighet er ikke tallfestet, men det er trolig ganske mange.

Norsk vannkraft ble bygget i et samfunnsfelleskap - med formål å skaffe lys og varme i hjemmene, og billig stabil kraft til industri- og arbeidsplasser - underlagt demokratisk styring og forvaltning.

I 1990/ 1991 ble energilovgivningen liberalisert og kraftproduksjon ble gjenstand for et marked utenfor demokratisk styring og kontroll. Kraftbørser og fortjeneste ble viktigere enn hensynet til befolkningens behov, og landets kraftberedskap for et flertall av politikerne. Den kraftproduksjonen som engang tilhørte folket/ fellesskapet, er regelrett blitt fraranet befolkningen.

I 1976 startet man bygging av strømkabler til utlandet, noe som økte betraktelig i omfang etter 2014. Norge ble på denne måten knyttet nærmere til strømprisene i EU. Noe som trolig vil bli forsterket etter at Norge har sluttet seg til EUs energibyrå Acer, og den tilknytningen får full effekt. EUs strømpriser er normalt ikke billige.

De sterkt økende strømprisene er ikke tilpasset inntektsutviklingen til trygdede og sosialhjelpsmottakere, som er blitt kraftig svekket etter innføringen av ny pensjonsreform i 2011. Underreguleringene ved trygdeoppgjørene har i snitt medført et tap i kjøpekraft på om lag 31.500 kroner siden 2014.

Mange fattige – også blant eldre – har dermed fått store problemer med å betjene de nye strømprisene.

25. september i fjor skrev European Parliament på sine hjemmesider at rundt 54 millioner europeere økonomisk ikke evner å varme opp sine hus tilstrekkelig, og at cirka 30 prosent av europeerne anslås å være energifattige.

Slik skal det ikke være.

Hvor er de ansvarlige politikerne og forbrukerrådet, på vegne av den ikke-digitale delen av befolkningen?