Gå til sidens hovedinnhold

Støtt kampanjen apartheidfrie soner

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Apartheidsystemet i Sør-Afrika er et kjent system for de fleste nordmenn. Den hvite minoriteten styrte landet med lover som ga hvite sørafrikanere bedre og flere rettigheter enn fargede. Landet ble delt opp i bantustans, ti områder hvor den fargede befolkningen ble administrert og segregert fra hverandre og fra den hvite befolkningen. 75 prosent av befolkningen ble tildelt 13 prosent av landområdene og fratatt sivile og politiske rettigheter. Det tok mange tiår før apartheid i Sør-Afrika ble avviklet og innbyggerne fikk like rettigheter. Internasjonal boikott av den diskriminerende politikken var med på å velte det rasesegrerte styret.

Også i Norge markerte vi oss med motstand mot systemet. Onsdag 13. mai 1964 ble tennisanlegget på Madserud åsted for en ulovlig demonstrasjon mot apartheidstaten Sør-Afrika. Norge skulle spille en Davis Cup-turnering mot et helhvitt sørafrikansk lag. 70–80 demonstranter, de fleste studenter og skoleelever, stormet centercourten og stanset den første kampen. Senere fortsatte de med piping og tilrop fra tribunen. Da politiet til slutt måtte rydde tribunen, oppsto det voldsomme tumulter og rundt 50 ble arrestert.

Denne hendelsen vakte stor oppsikt og var trolig det som åpnet mange norske øyne om uretten i Sør-Afrika. Boikottaksjonen fikk etter hvert stor nasjonal støtte.

Finnes apartheid i dag?

FN-organer har ved flere anledninger konkludert med at Israels okkupasjonspolitikk frarøver den palestinske befolkningen frihet og grunnleggende menneskerettigheter. Tidligere i år kunne den israelske menneskerettighetsorganisasjonen B'Tselem og Human Rights Watch dokumentere i hver sin rapport at Israelske myndigheter er skyldige i forfølgelse og apartheid.I 1973 vedtok FN sin generalforsamling å definere apartheid som inhumane handlinger begått med den hensikten å etablere og opprettholde dominans av en folkegruppe over hvilken som helst annen folkegruppe, og systematisk undertrykke de.

Israelske myndigheters behandling av palestinere defineres som en forbrytelse mot menneskeheten. Blant annet ved å frarøve vanlige folk fri ferdsel, ved bygging av murer og etablering av kolonier og kontrollposter på palestinere sin jord. Vi ser også kollektiv avstraffelse som blokaden av Gaza og fordrivelse fra egne hjem. Vilkårlig fengsling av barn og voksne uten lov og dom er også en del av den diskriminerende praksisen.

For knapt et halvt år siden, trakk Oljefondet investeringene sine fra tre israelske selskaper. I sommer ekskluderte pensjonsselskapet KLP 16 selskaper med tilknytning til israelske bosettinger på Vestbredden.

Norske myndigheter og internasjonale organer må handle, og brudd på internasjonal lov må få konsekvenser. Men også vi som forbrukere har makt, og vi vet at de fleste norske foretak og organisasjoner ikke ønsker å medvirke til folkerettsbrudd og okkupasjon.

Opprett apartheidfrie soner! En apartheidfri sone kan for eksempel være en butikk, en institusjon, en organisasjon, en restaurant, et nabolag, en bydel, et sted som er fri for varer, tjenester og samarbeid med israelske eller internasjonale selskap og institusjoner som bidrar til okkupasjon. Det skal være like rettigheter for både israelere og palestinere. 70 foretak og organisasjoner har så langt erklært seg som apartheidfrie soner ved å slutte seg til Palestinakomiteens kampanje. De ønsker ikke å medvirke til folkerettsbrudd og ulovlig okkupasjon.

Opplendinger oppfordres til å slutte seg til kampanjen. I Hedmark er de allerede godt i gang.

Kommentarer til denne saken