Gå til sidens hovedinnhold

Store norske klimabidrag

Artikkelen er over 1 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det store gasskraftverket som ble bygd på Kårstø gassterminal nær Haugesund ble ikke konkurransedyktig i forhold til vannkraft og vindkraft, og er nå demontert. Dermed har vi nå stort sett utslippsfri kraftforsyning i dette landet, som er et stort norsk klimabidrag. Kostnaden med dette klimabidraget er mange små og noen store naturinngrep. Den skjemmende regulering av fjellsjøen Bygdin i Jotunheimen er eksempel på det sistnevnte.

Med mye leting etter olje i den store norske kontinentalsokkelen, er det funnet veldig mye naturgass. Nå går temmelig mye norsk gass i rørledninger til andre land ved Nordsjøen, der den har erstattet mye kullfyring som var både klimaskadelig og helseskadelig. Dette er nok et enda mye større norsk klimabidrag enn den utslippsfrie nasjonale kraftforsyningen.

Nå er et tredje stort norsk klimabidrag under utvikling, med leggingen av 1400 MW kraftkabler under Nordsjøen til/fra England og Tyskland, for import av billig vindkraft og eksport av vannkraft med høy markedsverdi. Flere mindre kabler er lagt til/fra Danmark, og har gitt det landet mulighet til å erstatte jevn produksjon av kullkraft med ujevn produksjon av vindkraft, som «balanseres» med eksport og import til/fra Norge.

Det er planlagt også en tredje 1400 MW kraftkabel, fra Sima kraftverk langt inne ved Hardangerfjorden til Peterhead på østkysten i Skottland. Dette prosjektet ble så omstridt at legging av denne kabelen er utsatt på ubestemt tid. Skottland – så vel som Danmark – trenger kabelforbindelse til Norge, for å kunne satse mye på vindturbiner med ujevn kraftproduksjon. Dette innebærer at NorthConnect ikke bør velges bort; men den kan legges i Sognefjorden i stedet for i Hardangerfjorden.

I rapporten «Økt balansekraftkapasitet i norske vannkraftverk» (fra 2011), er det antydet stor sjøkabel der NorthConnect nå er planlagt, og dessuten enda noe lengre kabel ut gjennom Sognefjorden, og via et Shetland med mye vindkraft til nordkysten i Skottland. Like øst for og like over Sognefjorden ligger Årdalsvatnet, med mye vann som kan pumpes opp til Holsbruvatnet (730 m.o.h. og nær Årdal), fordi høyden direkte til Tyin eller Bygdin er for stor for pumpeturbin.

Vannet som pumpes opp til Holsbruvatnet kan pumpes videre østover til Tyin; men magasinet der blir vel da «i minste laget», så det blir vel aktuelt å pumpe vann også fra Tyin til eksisterende eller utvidet magasin i Steinbusjøen-Øyangen. Alternativ til dette opplegget er å plassere «øvre» pumpekraftstasjon oppe i Hjelle-dalen i stedet for oppe ved Holsbruvatnet, så vann fra Årdalsvatnet kan pumpes videre til Bygdin i stedet for videre til Tyin.

Den eksisterende reguleringen av Bygdin (i Vang kommune) er som nevnt skjemmende, med til dels lave vannstander sommerstid. Med mulighet for pumping av vann fra Årdalsvatnet via Holsbru-vatnet til Bygdin, blir det også mulighet for høyere vannstander i Bygdin sommerstid.

Det kan også bli aktuelt å ta magasinvannet i Bygdin vestover i stedet for østover, så sundet ved Bygdisheim kan stenges, og den stygge nedtappingen av de grunne små bassengene nær østenden av Bygdin kan ta slutt.

Kommentarer til denne saken