Når allmennlegen skal foreskrive et medikament, så bruker de fagkompetanse, erfaring og ny forskning. De spør ikke pasienten hva som passer oss, eller om vi foretrekker å svelge en rosa eller grønn pille. Ofte startes livsstilsendringsprosesser i regi av fagpersoner der «pasienten» skal motiveres, overtales eller søke i erfaringer for å finne en treningsmetode som appellerer til vedkommende.

Som forsker må vi stå stødig nok til å si: stol på meg. Gi meg 30-35 minutter av din tid 2-3 ganger i uka.

Motivasjon er evnen til å orke å ta en omvei og gjøre noe som ikke er status quo. Målet er forbedring eller innfrielse av et potensial. Som krever øving. Da må vi motiveres på forhånd. Eller skal vi stole på at motivasjonen kommer innenfra etter 3-4 uker med en «just do it»-holdning?

Det vi må lære før vi kan gjøre det, det lærer vi ved å gjøre det, sa Aristoteles, noen år før NIKE begynte å lage joggesko. For alle som kan aktivere store muskelgrupper, er rask bedring i fysisk form mulig. Intensiv trening gir deg raskere høyere oksygenopptak. I kjølvannet av dette kommer generell energi, krefter og overskudd. Da kan store ting skje.

Erkjennelsen av at du klarer å endre noe sjøl, er potent. Følelsen av å være «serven i ditt liv» framfor «eit lauv i eit vindkast» er av de sterkeste helsefremmende elementer. Slik kan vi få tak i den gode interne motivasjonen. OG du fortsetter.

Endring av vaner innen trening og mat hektes ofte sammen med manglende motivasjon. Men det samme gjelder alle i akademia, både ansatte og studenter, som skal motiveres til å lese, forstå, forske og gjøre snirklete tunge prosesser der gevinsten i tid og rom er langt utenfor horisonten. Et glass vin eller en sjokolade er motsatsen: Umiddelbar nytelse og respons.

Øving for et mål langt der framme holder for alt av praktisk arbeid og tekniske ferdigheter, men også innlæring av biokjemiske sykluser, engelske gloser eller forbedring av formidlingsevnene.

Mange kilometer med publisert vitenskapelig materiale klarer ikke å forklare entydig hvorfor noen orker endring, andre ikke. Noen spiser frukt og grønt og trener og sykler omveien i barnehagen og drar ut i mørke høstkvelder. Andre har dårlig selvbilde, nederlagsfølelse, skam og lite følelse av mening og selvbestemmelse i hverdagen. Disse faktorene stjeler kreftene som skal til for å orke omveien og endringen.

Motivasjonen er også betinget av tidligere erfaringer med å «ta seg sammen», konsentrere seg, fullføre et arbeid. Det som burde bekymre lokale og sentrale politikerne og myndigheter, er at den sosioøkonomiske komponenten i hvem som gjør smarte og sunne valg i hverdagen, stadig øker.

Mer eller mindre bevisst legger vi beveggrunnene for og imot å endre nå-situasjonen i vektskåla. Det som bikker dette kan være ekstra overskudd på grunn av en ny kjæreste, ønsket om å følge barna i slalåmbakken eller en lege med snill formaning om å «bevare deg vel». At det er legen, venninnen, sjefen eller terapeuten er individuelt, og tidspunktet er også avgjørende for om skåla bikker rette veien.

Motivasjon kan kjøpes, såkalt ytre motivasjon. Personlige trenere skriver «flink pike» når du har vært på treningssenteret eller Stolpejakt i morgendisen), sosiale tommel- og heie-medier fungerer også. Apper registrerer aktivitet eller teller kalorier. Vi kan handle klær, nye ski og ny sykkel. Spekteret er vidt og kan tilpasses den enkelte.

Ellers er manges erfaring at det er helt tilfeldig hva som gjør at du er mottakelig for motivasjon. En radiostemme, et bilde, en kommentar, på et helt bestemt tidspunkt, i en helt bestemt situasjon, i en helt bestemt stemning.

For å få bedre psykososial helse er alt som skjer i samspill med andre og som får blodet til å gå litt raskere omkring i kroppen din, bra for deg. I veiledning og motivasjonsarbeid søkes det etter meningsfulle aktiviteter for å skape varig endring som er i tråd med din identitet og innebærer selvbestemmelse, relasjoner og mestring. Da heter det indre motivasjon. Det er den draumen me ber på.

Å tusle en tur med hunden, sitte ved en elv med fiskestanga, se på barnefotballtrening, en tur på el-sykkel, gir fellesskap, sinnsro, framtidstro, glede og mening. Men hvis vi skal beskytte hjertet og kjenne rask bedring, er det intensiv trening som gjelder.

Må det være så meningsfullt i starten? Kanskje ikke. Å endre en vane tar mellom 30 og 60 dager. Det er ikke sikkert at vi kan love at den første uka er komfortabel. Men vi lover gevinst. Svelg unna.

Denne kronikken er skrevet i forbindelse med Forskningsdagene 2020. Det er en nasjonal, årlig festival hvor NTNU viser frem noe av det vi jobber med gjennom ulike medier og arrangement.