Stiftelsen Rettferd for taperne, som har sitt kontor på Dokka, starter året med å utvide sitt tjenestetilbud med å tilby bistand til å søke voldsoffererstatning. Tilbudet er i første rekke et prøveprosjekt som strekker seg ut 2017.

– I første rekke vil Stiftelsen Rettferd for taperne bistå enkeltpersoner som har saker som potensielt kvalifiserer både for rettferdsvederlag og voldsoffererstatning. Det har vist seg å være en økt pågang til Stiftelsen Rettferd for taperne av saker som er sammenfallende med rettferdsvederlag og voldsoffererstatning. Disse sakene ønsker vi i Stiftelsen Rettferd for taperne nå å bistå i, sier generalsekretær i Stiftelsen Rettferd for taperne, Tor Bernhard Slaathaug.

I tråd med vedtekter

Stiftelsen har funnet ut at utvidelsen av tilbudet er i tråd med vedtektene.

– Etter å ha gjennomført en grundig utredning med blant annet jurist, er Stiftelsen Rettferd for taperne trygge på at utvidelsen harmoniserer godt både med stiftelsens vedtekter og formål, sier Slaathaug.

Stiftelsen har vært dialog både med Kontoret for voldsoffererstatning og Arbeids- og velferdsdirektoratet. Prøveprosjekt med voldsoffererstatningssaker har så langt blitt ansett som positivt.

– Ekstra bistand under søknadsprosessen vil komme søkerne til gode, mener Slaathaug.

Statens ansvar

Voldsoffererstatningsordningen ble først innført som en billighetsordning for å hjelpe de som blir utsatt for voldshandlinger.

Det er statens oppgave å forhindre at noen blir utsatt for vold. Lykkes de ikke med dette, skal fellesskapet dekke det tap som skadelidende ikke kan oppnå på annet vis.

– Erstatning til voldsofre skal fungere som en subsidiær ordning, sier Slaathaug.

Skadelidende skal alltid henvende sitt erstatningskrav til skadevolder først for å få sitt krav oppfylt. Det er først når det er klart at skadevolder ikke har midler tilgjengelig eller av andre grunner ikke kan erstatte tapet at man kan søke om voldsoffererstatning. De tapspostene som dekkes er alle økonomiske tap skadelidte har pådratt seg som følge av voldshandlingen (herunder også framtidige tap), menerstatning på grunn av medisinsk invaliditet (både fysisk og psykisk) og oppreisning (erstatning for tort og svie).