Årets krav, som har en ramme på 1.920 millioner kroner, vil gi en inntektsvekst på 31.000 kroner per årsverk og en reduksjon av inntektsgapet til andre grupper med 11.000 kroner.

– Jordbrukets krav styrker muligheten for å bruke jorda over hele landet. Det er en forutsetning for en framtidsrettet og bærekraftig matproduksjon, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.

– Det har vært en sterk inntektsnedgang i jordbruket de siste to årene. Det gjør at inntektsforskjellen mellom landbruket og andre grupper i samfunnet blir enda større, sier han.

«Meget ambisiøst»

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag la mandag fram sitt krav for neste års inntektsutvikling overfor staten, ved Landbruks- og matdepartementet. Kravet vil koste hver forbruker rundt 50 kroner mer i årlige matutgifter, ifølge Bondelaget.

Bøndene vil løfte økonomien for kornbønder og øke inntektsmulighetene for små og mellomstore bruk. Samtidig foreslås et nytt innovasjons- og vekstprogram på 150 millioner kroner for å øke satsingen på frukt, bær og grønnsaker fra Norge.

I fjor krevde organisasjonene 1,8 milliarder kroner og fikk 1,1 milliarder. Departementsråd Leif Forsell forhandler på vegne av staten.

– Årets krav er meget ambisiøst og har flere elementer i seg som vil skape utfordringer i den videre forhandlingsprosessen, sier han.

Forsell viser til at bøndenes krav innebærer en netto inntektsøkning på 9 prosent.

Lite på prisøkning

Fjorårets tørkesommer, markeder i ubalanse og kostnadsvekst utgjør et krevende bakteppe for årets forhandlinger. Samtidig faller produktivitetsveksten i landbruket.

– Dette gjør at jordbrukets egen løfteevne til å øke inntektene gjennom økt salg til høyere priser er sterkt svekket, sier Forsell.

Han viser til at bondeorganisasjonene i utgangspunktet ser for seg å øke prisene med 250 millioner, noe som finansierer 13 prosent av kravet. Størstedelen blir dermed finansiert ved hjelp av en budsjettøkning på 1,5 milliarder.

– Det er en derfor en klar svakhet ved kravet at det er en mangelfull sammenheng mellom jordbrukets inntektsambisjoner og sektorens egen evne til å realisere inntektsmuligheter, sier Forsell.

Tørkesommer

Ferske tall fra Budsjettnemnda for landsbruket viser at bøndenes inntekter i år ventes å synke med 6,6 prosent, 23.500 kroner i snitt.

Årsakene til inntektssvikten i årene 2017–2019 er kostnadsvekst – som økte energipriser og høyere renter – svakere volumutvikling og svakere prisutvikling i markedet.

Tørke og flom de siste to årene viser behovet for et landbruk over hele landet, ifølge Bartnes:

– For å opprettholde det styrker vi virkemidlene for å produsere mer korn der det er mulig og styrker lønnsomheten i gress- og husdyrproduksjon andre steder i landet.

KrF-statsråd

Nytt siden i fjor er det at departementet styres av en KrF-statsråd, nemlig Olaug Bollestad. Det har skapt forventninger blant bøndene siden KrF flere ganger de siste årene har gått sammen med den rødgrønne opposisjonen i landbrukspolitikken. Men i januar gikk KrF som kjent inn i regjeringen, som nå har flertall.

– KrF har vært en garantist og tilhørt opposisjonen i Stortinget nettopp slik at Høyre og Frp ikke har fått gjennomført sin politikk fullt ut, sa Småbrukarlagets leder Kjersti Hoff mandag.

– Det blir avgjørende viktig hva KrF gjør, dette er lakmustesten, sier hun.

Fakta om årets jordbruksoppgjør


  • Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag overleverte mandag sitt krav til staten.
  • Av rammen på 1.920 millioner beskrives 890 millioner kroner som kostnadsdekning. Økte målpriser utgjør 249 millioner, budsjettoverføringer 1.360 millioner og jordbruksfradraget 262 millioner.
  • Bøndene ønsker å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper, løfte økonomien for kornbønder og øke inntektsmulighetene for små og mellomstore bruk.
  • Bøndene foreslår et nytt innovasjons- og vekstprogram på 150 millioner kroner for å øke satsingen på norsk frukt, bær og grønnsaker.
  • Staten kommer med sitt tilbud 7. mai. Siste frist for å avslutte forhandlingene er 16. mai. Hvis partene ikke blir enige, havner oppgjøret i Stortinget.
  • Landbruk og næringsmiddelindustrien er Norges største landbaserte verdikjede, med 90.000 arbeidsplasser og mer enn 140 milliarder i årlig verdiskapning.

(Kilder: NTB, Norges Bondelag)

(©NTB)