Årets krav, som har en ramme på 1.920 millioner kroner, vil gi en inntektsvekst på 31.000 kroner per årsverk og en reduksjon av inntektsgapet til andre grupper med 11.000 kroner.
– Jordbrukets krav styrker muligheten for å bruke jorda over hele landet. Det er en forutsetning for en framtidsrettet og bærekraftig matproduksjon, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.
– Det har vært en sterk inntektsnedgang i jordbruket de siste to årene. Det gjør at inntektsforskjellen mellom landbruket og andre grupper i samfunnet blir enda større, sier han.
«Meget ambisiøst»
Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag la mandag fram sitt krav for neste års inntektsutvikling overfor staten, ved Landbruks- og matdepartementet. Kravet vil koste hver forbruker rundt 50 kroner mer i årlige matutgifter, ifølge Bondelaget.
Bøndene vil løfte økonomien for kornbønder og øke inntektsmulighetene for små og mellomstore bruk. Samtidig foreslås et nytt innovasjons- og vekstprogram på 150 millioner kroner for å øke satsingen på frukt, bær og grønnsaker fra Norge.
I fjor krevde organisasjonene 1,8 milliarder kroner og fikk 1,1 milliarder. Departementsråd Leif Forsell forhandler på vegne av staten.
– Årets krav er meget ambisiøst og har flere elementer i seg som vil skape utfordringer i den videre forhandlingsprosessen, sier han.
Forsell viser til at bøndenes krav innebærer en netto inntektsøkning på 9 prosent.
Lite på prisøkning
Fjorårets tørkesommer, markeder i ubalanse og kostnadsvekst utgjør et krevende bakteppe for årets forhandlinger. Samtidig faller produktivitetsveksten i landbruket.
– Dette gjør at jordbrukets egen løfteevne til å øke inntektene gjennom økt salg til høyere priser er sterkt svekket, sier Forsell.
Han viser til at bondeorganisasjonene i utgangspunktet ser for seg å øke prisene med 250 millioner, noe som finansierer 13 prosent av kravet. Størstedelen blir dermed finansiert ved hjelp av en budsjettøkning på 1,5 milliarder.
– Det er en derfor en klar svakhet ved kravet at det er en mangelfull sammenheng mellom jordbrukets inntektsambisjoner og sektorens egen evne til å realisere inntektsmuligheter, sier Forsell.
Tørkesommer
Ferske tall fra Budsjettnemnda for landsbruket viser at bøndenes inntekter i år ventes å synke med 6,6 prosent, 23.500 kroner i snitt.
Årsakene til inntektssvikten i årene 2017–2019 er kostnadsvekst – som økte energipriser og høyere renter – svakere volumutvikling og svakere prisutvikling i markedet.
Tørke og flom de siste to årene viser behovet for et landbruk over hele landet, ifølge Bartnes:
– For å opprettholde det styrker vi virkemidlene for å produsere mer korn der det er mulig og styrker lønnsomheten i gress- og husdyrproduksjon andre steder i landet.
KrF-statsråd
Nytt siden i fjor er det at departementet styres av en KrF-statsråd, nemlig Olaug Bollestad. Det har skapt forventninger blant bøndene siden KrF flere ganger de siste årene har gått sammen med den rødgrønne opposisjonen i landbrukspolitikken. Men i januar gikk KrF som kjent inn i regjeringen, som nå har flertall.
– KrF har vært en garantist og tilhørt opposisjonen i Stortinget nettopp slik at Høyre og Frp ikke har fått gjennomført sin politikk fullt ut, sa Småbrukarlagets leder Kjersti Hoff mandag.
– Det blir avgjørende viktig hva KrF gjør, dette er lakmustesten, sier hun.
(©NTB)