Gå til sidens hovedinnhold

Stå opp politikere!

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er trist å følge utviklingen i Østre Toten kommune sin store strategiprosess, «Oppvekst 2040». Målet med strategiprosessen har vært todelt, der første del omhandler kvalitet og hvilket innhold som skal prege oppvekstområdet i planperioden. Første del skal i utgangspunktet være en bred prosess med sterk innbyggerinvolvering. Del 2 skal, på bakgrunn av funnene under del 1, si noe om hvordan tjenestene skal tilbys i perioden.

Fra et tilskuerperspektiv ser det ut til at kommunens administrasjon elegant har hoppet bukk over del 1 av prosessen, og parallelt startet på en strukturendringsprosess, der et nedleggingsdokument fra Agenda Kaupang har blitt bestilt og levert før noe som helst er konkludert fra del 1 av prosessen. Med bakgrunn i Agenda Kaupangs dokument er det nå en målsetting om allerede i sommer å gjøre et prinsippvedtak om framtidig skolestruktur.

En hårete visjon står beskrevet i kommunens saksdokumenter fra november 2020; «Østre Toten kommune skal være et godt sted å vokse opp og en god kommune å leve og bo i, som barn, ungdom og som voksen. Det er en uttalt målsetting i Østre Toten kommune om å bli Norges beste oppvekstkommune. En slik målsetting inspirerer og forplikter kommunen på alle nivåer.»

Videre står det beskrevet i samme dokument at det har vært viktig med bred involvering og medvirkning i strategiarbeidet. Det var lagt opp til to større innbyggermøter på Bygdestua. Disse måtte avlyses på grunn av koronasituasjonen. Det ble derfor laget et alternativt opplegg for innbyggerinvolvering basert på digitale muligheter. I denne digitale prosessen ble det ettertrykkelig sagt at det på dette tidspunktet ikke skulle vurderes skolestruktur, men fokus skulle være på hva slags innhold man ønsker i skolen.

Det synes tindrende klart at en visjon om å bli «Norges beste oppvekstkommune» ikke løses med forhastede beslutninger om en total omveltning av dagens skolestruktur. Ekstra forhastet fremstår dette nå i disse tider med koronarestriksjoner som dessverre har hindret den brede gode debatten og engasjementet som bør veie tungt bak beslutninger som har stor innvirkning på hvordan kommunen skal framstå de neste 40 årene. Sterk innbyggerinvolvering, og ikke minst lærerinvolvering, bør være viktige premisser bak denne type beslutninger. Også fagpersoner og andre interessegrupper for øvrig har hatt begrenset med muligheter for å sette seg ned sammen for å komme med innspill og forslag til løsninger på hvilken vei prosessen bør styres.

Det er å håpe at politikerne klarer å fremstå som det de er, nemlig folkevalgte, og dermed slipper til en prosess hvor innbyggere, lærere og andre fagpersoner kan få involvere seg i større grad før en forhastet beslutning om framtidas skolestruktur skal vedtas. Skal beslutningen tas på bakgrunn av rapporten fra Agenda Kaupang er det ene og alene kortsiktig fokus på økonomi som er styrende.

Når det gjelder faglig kvalitet på skolen er det ingen forskning som klarer å peke på om store eller små skoler er avgjørende. Det er derfor ganske oppsiktsvekkende at Agenda Kaupang tar seg den frihet å skrive at «større skoler gir bedre fagmiljø og mer attraktive arbeidsplasser ...» uten å vise til en eneste kilde. Når det gjelder det siste og kanskje viktigste aspektet, nemlig det samfunnsøkonomiske, sier Agenda Kaupang selv at de ikke har vurdert dette i sin rapport. Dette er opp til lokale aktører å vurdere.

Det er en kjensgjerning at gjennom de siste 20 årene har det blitt lagt ned hundrevis av grendeskoler i Norge. Og mange flere kommer til å bli lagt ned. I de aller fleste tilfellene er det da kommuneadministrasjonen som jobber aktivt for nedleggelse og sentralisering, mens de folkevalgte politikerne blir «fanget» i et hjørne der administrasjonen beskriver kommunens økonomi som så svak at man er i en situasjon der man ikke har noe valg. Kan vi håpe at politikerne i Østre Toten ser at det faktisk er et valg, at de tør å jobbe for det de har gått til valg på?

Vi er på andre året i en fireårs periode med SP i posisjon i vår kommune. I likhet med AP gikk de til valg med en lovnad om å frede skolestrukturen i kommunen i denne perioden. Det er et paradoks og lite tillitvekkende om disse to partiene, som hadde en samlet oppslutning på 67 prosent ved forrige kommunevalg, nå skulle være i førersetet med å vedta noe som står stikk i strid med eget partiprogram. Særlig SP, som et uttalt distriktsvennlig parti, vil da for alltid miste vår respekt.

Det er derimot ikke å komme fra at det må foretas valg i framtida, da flere av kommunens skoler ikke tilfredsstiller dagens krav. Men med et ønske om at utredningen må være mye bredere og bedre belyst enn ene og alene nedleggingsrapporten fra Agenda Kaupang, er det et håp om at politikerne husker hvorfor de er valgt. Dere må nå stå opp mot administrasjonen, og eventuelt andre med politiske særinteresser, for å stoppe denne strukturendringsprosessen som allerede har kommet skremmende langt.

Prosessen bør derfor stanses nå og det bør startes en bredere utredning rundt følgende;

* Hva er Østre Toten kommunes særpreg som bokommune? Hvorfor flytter barnefamilier til vår kommune? Tilnærmet ingen nye barnefamilier flytter til kommunesenteret Lena, hvor det bygges dyre flermannsboliger uten hage/lekemuligheter. Er dette et tankekors? Har kommunen da lykkes med sin bosettingspolitikk?

* Hva kan Østre Toten kommune ytterligere gjøre for å tiltrekke seg nye innbyggere, og særlig da barnefamilier, som kan bidra med sårt tiltrengte skattekroner i kommunekassa? Tør kommunen å tenke offensivt? Vi husker prosjektet «30 timer på Toten» fra Seierstads tid som ordfører, der det ble gjort store stunt i Oslo for å tiltrekke seg nye innbyggere til vår kommune. Prosjektet bør videreføres som en kontinuerlig prosess, hvor vi tør å framsnakke kommunen og hva vi har å tilby som skiller seg ut fra bykommunene.

* Hvor lander verden etter korona? Det er allerede demografiske tegn på en viss utflytting fra de store byene til mer spredt bebygde strøk som har helt andre kvaliteter å by på. – Hva betyr grendeskolene i dag for bygda de ligger i, med tanke på bosetting, engasjement, dugnadsvilje, idrettslag og samhørighet?

* Hvor stor er en robust skole? Som eksempel er Vilberg Skole en av to skoler i kommunen hvor prognosene tilsier en sterk vekst i elevtallet de neste 5 årene. Dette i seg selv sier noe om hvor i kommunen barnefamilier ønsker å bo. Med forventede 125 elever er skolen betydelig større enn mange robuste grendeskoler i Distrikts-Norge.

* Hva er gjort for å kvalitetssikre kalkylene som Agenda Kaupang legger til grunn i sin nedleggingsrapport? Er det gjort forsøk på beregninger på hva det vil koste å ruste opp dagens skoler til tilfredsstillende standard? Agenda Kaupang har et mandat i sitt oppdrag, og det er å underbygge fordelene med en nedleggelse og sentralisering.

* Hva tenker Østre Toten kommune om å sette seg i en gjeldsposisjon som de aldri har vært i før? Et foreslått alternativ fra Agenda Kaupang beskriver et låne-investeringsbehov på 800 millioner. Dette må samtidig forventes å bli betydelig høyere. Hva med økte rentekostnader i låneperioden? Hvordan påvirker dette framtidige driftsbudsjetter?

Ut fra disse argumentene er det en sterk oppfordring til våre politikere. Gjør det dere er valgt til og ikke la dere fange av kommuneadministrasjonen eller andre med politiske særinteresser. Kommunebudsjettene de neste årene blir i alle tilfelle ikke mindre utfordrende, selv med et hastevedtak om framtidig skolestruktur. Østre Toten kommune som framtidig attraktiv bokommune må utredes på et mye bredere grunnlag enn det som har blitt gjort gjennom denne prosessen. Det vil være uforsvarlig og uansvarlig å foreta prinsippvedtak rundt framtidig skolestruktur på bakgrunn av en forhåndsdefinert prosess med Agenda Kaupangs rapport som førende. Dere politikere har makt til å stoppe denne prosessen nå. Bruk den!

Kommentarer til denne saken