Meningen i et demokrati er at folket skal lyttes til. Folkesuverenitet betyr at folket skal være suverent til å bestemme sin egen skjebne. Når folkevalgte ber folk om råd, må de høre på rådet de får. Også dersom de ikke skulle like rådet som ble gitt.

Er det riktig å si at valgdeltakelsen i folkeavstemningen om oppdeling av Hedmark og Oppland var lav? Eller enda mer dramatisk: Var virkelig valgdeltakelsen så lav at resultatet av folkeavstemningen ikke lenger skal lyttes til?

Under folkeavstemningen stemte 145.978 personer. Regnet ut fra det totale antallet potensielle stemmer, utgjør dette en stemmeandel på 46,7 prosent. Til sammenlikning var valgdeltakelsen ved fylkestingsvalget i 2019 56,6 prosent. Ser vi for eksempel på fylkestingsvalget i 2003 var den samlede valgdeltakelsen i Hedmark 51,8 prosent og i Oppland 53 prosent.

Det er ingen tvil om at den digitale valgdeltakelsen hindret mange fra å stemme. Spesielt blant de eldre, men også blant yngre velgere er det mange som ikke har en digital bank-ID eller ID-brikke som var nødvendig for å stemme. Tallene viser hvordan dette har slått ut. Ved fylkestingsvalget i 2019 var valgdeltakelsen blant velgere over 80 år høyere enn den gjennomsnittlige valgdeltakelsen. 61,5 prosent av velgerne over 80 år stemte, altså om lag 5 prosent høyere valgdeltakelse enn gjennomsnittet. Ved folkeavstemningen om oppløsning av Innlandet var dette dramatisk annerledes. Her stemte kun 28,1 prosent av de over 80 år. Altså var valgdeltakelsen langt lavere enn befolkningen for øvrig. Dette har i all hovedsak én forklaring: Mange eldre uten ID-brikke var i praksis forhindret fra å stemme.

Samtidig var valgdeltakelsen langt lavere enn gjennomsnittet blant de mellom 16 og 18 år. Dette er ikke overraskende. Valgdeltakelsen er som regel lavere blant de aller yngste velgerne. Forskjellen mellom folkeavstemningen om Innlandets framtid og øvrige fylkestingsvalg er at ingen under 18 år har stemmerett ved fylkestingsvalg. Korrigerer vi for den lave valgdeltakelsen blant de eldste og yngste velgergruppene, ser vi at valgdeltakelsen ved folkeavstemningen er om lag lik det den har vært ved tidligere fylkestingsvalg.

Når vi vet at folkeavstemningen har om lag den samme valgdeltakelsen som ved øvrige fylkestingsvalg, begynner det å bli temmelig hult å høre fylkestingspolitikere argumentere mot folkeavstemningen. Å velge å overse resultatet av folkeavstemningen, er å nedvurdere avstemningens legitimitet. Men hvis ikke folkeavstemningen har legitimitet, hvordan vil da folk oppfatte legitimiteten til avgjørelser i fylkestinget? Fylkestingets representanter har til sammen om lag det samme antallet stemmer bak seg som folkeavstemningen hadde.

Dersom fylkestingsrepresentantene i Innlandet overser resultatet av folkeavstemningen, kan det føre til en alvorlig svekket tillit til de folkevalgte generelt. Hele prosessen ved tvangsammenslåingen av Hedmark og Oppland var i seg selv som skapt for å bryte ned tilliten til folkevalgte.

8. juni 2017 valgte Frp, Høyre, Venstre og Krf å overkjøre et klart flertall i fylkestingene både i Hedmark og Oppland. Til tross for at et flertall ønsket å beholde Hedmark og Oppland, både i fylkestingene og blant folket for øvrig, ble fylkene slått sammen. At denne tvangssammenslåingen ble hevdet å være en «demokratireform», sier litt om hvor freidige partiene bak reformen tillot seg å være i sin kommunikasjon.

Både Senterpartiet og Arbeiderpartiet gjorde det klart før valget i 2017 at Hedmark og Oppland skulle få tilbake sin frihet og selvstendighet dersom det ble regjeringsskifte i september 2017. Dessverre ble Høyre og Frp sittende med makta.

Under fylkestingsvalget i 2019 fikk Senterpartiet og Arbeiderpartiet et overveldende flertall og tillit blant velgerne i det nye Innlandet. En god del av denne tilliten skyldtes den store motstanden mot Høyre og Frps ulike sentraliseringsreformer. Enten det var den såkalte «Nærpolitireformen», Kommunereformen eller Regionreformen, var svaret sentralisering og sammenslåing. I den fremforhandlede politiske plattformen mellom Senterpartiet og Arbeiderpartiet, ble det slått fast at «Dersom det kommer et initiativ fra Stortinget om oppløsing av tvangssammenslåtte fylker, skal fylkestinget på nytt ta opp og ta stilling til om det er ønskelig å reversere sammenslåingen av Oppland og Hedmark». Et slikt initiativ var nettopp det som kom, da det i den nye Ap-Sp-regjeringens regjeringserklæring ble slått fast at tvangssammenslåtte fylker som ønsker å få tilbake sin selvstendighet, skal få dette.

Fylkene i Norge har bestått i mange hundre år. Det har vært en enorm suksess. Fylkene er blant de avgjørende strukturene som gjør veien kort mellom de styrende og de styrte i Norge. Fylkene er sammen med kommunene et bolverk mot sentralisering av Norge. Å gjenopprette Hedmark og Oppland som selvstendige og godt samarbeidende fylker, vil bidra til å ta vare på og utvikle lokalsamfunnene i begge fylker.