Jacobsen: – Det er surrealistisk

En utslitt Astrid Uhrenholdt Jacobsen etter 2. etappen hvor de norske kvinnene sikret OL-gull på 4x5km stafett på Alpensia Cross-Country Skiing Centre under vinter-OL i Pyeongchang. Ingvild Flugstad Østberg, Astrid Uhrenholdt Jacobsen, Ragnhild Haga og Marit Bjørgen gikk for Norge.

En utslitt Astrid Uhrenholdt Jacobsen etter 2. etappen hvor de norske kvinnene sikret OL-gull på 4x5km stafett på Alpensia Cross-Country Skiing Centre under vinter-OL i Pyeongchang. Ingvild Flugstad Østberg, Astrid Uhrenholdt Jacobsen, Ragnhild Haga og Marit Bjørgen gikk for Norge. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Astrid Uhrenholdt Jacobsen (31) gråt og gråt og var helt overveldet av følelser etter stafettgullet i Pyeongchang-OL.

DEL

Jacobsen opplevde selv en marerittdag av de sjeldne og kollapset helt på sin 2. etappe.

Hun tapte 47 sekunder mot svenske Charlotte Kalla, og hun lå som et slakt i målområdet i flere minutter etterpå.

Jacobsen fortalte at hun mistet synet i nedoverkjøringen inn mot mål. Selv på den internasjonale pressekonferansen, én og en halv time etter at Marit Bjørgen gikk Norge inn til gull, rant tårene for Heming-løperen.

– Det er litt surrealistisk. Alle ser at det er en dårlig dag, så jeg trenger vel ikke å si så mye om det. Det er tre andre som går veldig bra og som rydder opp. Det er veldig rart å skulle vinne noe etter at du har hatt en dårlig dag på jobben selv. Jeg ga alt jeg hadde og sparte ikke på noe.

– Er du overrasket over det som skjedde? Du følte deg i bra form før du startet?

– Jeg har hatt flere gode hardøkter her borte, og hvorfor det svartnet for meg har jeg ingen god forklaring på. Det føltes veldig bra på hele den første runden, men i starten på den andre runden er det bare som om bryteren skrus av. Det kom veldig overraskende på meg, sa Uhrenholdt Jacobsen.

Så lite

Uhrenholdt Jacobsen fortalte at hun ikke fikk med seg noe av resten av stafetten etter at hun etter hvert kom seg ut av stadion og inn i løperteltet.

– Jeg fikk faktisk ikke sett noen ting. Jeg var så langt i kjelleren. Jeg hadde ikke syn en gang da jeg kjørte ned mot stadion, og jeg er glad for at jeg har gått så innmari mange runder her i de to ukene jeg har vært her, for jeg visste akkurat hvordan jeg skulle kjøre. Ragnhild (Haga) rakk å komme inn i teltet før jeg hadde rukket å få på meg klærne. Jeg klarte å bli med ut til Marit kom i mål.

Da fikk hun se Bjørgen slå Sveriges Stina Nilsson i spurten. Det var det slett ikke alle som hadde trodd.

– Jeg er sikkert den eneste som har vært sikker på at Marit skulle ta Stina. Det tenkte jeg i går også, da vi snakket om at hun ikke måtte ha Stina i ryggen inn mot stadion. Jeg vet ikke hvorfor jeg fikk den følelsen, men det er et aller annet med at når alle sier at hun vil klare det, så får hun det til. Jeg tror at det har trigget henne.

– Var du i tvil om du skulle si ja til å gå her?

– Jeg var litt overrasket over at jeg fikk sjansen, siden jeg ikke fikk sjansen på 10-kilometeren. Jeg har hatt så mange bra økter her borte, og jeg har vært veldig trygg på formen. Jeg viser ikke akkurat det i dag. Hvis jeg hadde slike økter som i dag i forkant, så hadde jeg aldri sagt ja til å gå.

– Du er medisinstudent. Kan smellen ha en medisinsk årsak?

– Det er ikke godt å si.

Uten Sotsji, intet Pyeongchang

31-åringen tror hun kommer til å sette pris på OL-gullet når det har sunket inn og hun har fått lagt skuffelsen bak seg.

– Jeg har så mange «nesten-renn» i OL, og det har vært mange uhell. Kanskje er det litt karma at jeg får betalt for den dårlige innsatsen i dag. Jeg har gått veldig mange gode OL-renn der jeg ikke har vært herre over situasjonen.

Sotsji-OL ble også veldig preget av at hun mistet broren rett i forkant av mesterskapet.

– Det var veldig frustrerende å være i Sotsji-OL og vite at jeg egentlig var i veldig i god form, men likevel ble usikker fordi vi slet med utstyret. Jeg husker fortsatt hver meter av den stafettetappen. Det er veldig gøy å slå tilbake, og dette gullet betyr enda mer for hele laget og støtteapparatet enn om vi hadde vunnet i Sotsji.

Jacobsen sier at Sotsji-OL var med på å forlenge karrieren hennes.

– Det er sterkt. Det ligger så vanvittig mye bak. Uten det som skjedde i Sotsji så hadde jeg ikke vært skiløper nå. Det har vært en vanvittig drivkraft til å fortsette. Nå kan jeg i hvert fall reise hjem herfra med en medalje, men om jeg føler meg som verdens beste skiløper er noe helt annet.

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet. Hjelp oss å være overalt!

Artikkeltags