Thommessen hevder i OA 11.11 at Senterpartiet har drevet en kampanje som etterlater inntrykk om at hundrevis vil miste jobben og at det ikke lenger skal være mulig å føre rettsaker lokalt. Det eneste skremselet Senterpartiet driver med om dagen, er fugleskremsel.

Det Senterpartiet har sagt fra første stund er at regjeringens forslag over tid vil kunne innebære at totalt 4-500 arbeidsplasser forsvinner fra de områdene som mister tingretten sin. Dette er basert på SSBs oversikt over antall ansatte i de tingrettene som regjeringen foreslår å omgjøre til avdelingskontor uten minimumsbemanning.

For eksempel estimerer man at for området Midt-Troms er 40-45 arbeidsplasser i fare i deres region hvis Senja tingrett legges ned som selvstendig domstol. Senja har 10 ansatte i tingretten i dag, men ringvirkningene av reformen kommer til å treffe både politijurister, advokater, saksbehandlere, lokalt næringsliv og så videre. Fra nærpolitireformen vet vi at det forsvant mer enn 1100 politiansatte fra nærmere 200 kommuner i perioden 2016-2019, ifølge SSB.

Thommessen hevder at regjeringens forslag gir en rett til å få ført en sak i nærheten av der man bor. Det er feil. I regjeringens forslag kap. 6.4.3 står det: «Av hensyn til behovet for fleksibilitet i domstolene, bør det imidlertid ikke oppstilles en for streng hovedregel om behandling på sakens geografiske hjemsted». Med andre ord: Ingen rett til å få ført saken i nærheten av der man bor.

Thommessen hevder at det blir færre ledere. I kap. 3.4.1. skriver regjeringen: «I rettskretser med flere rettssteder kan det likevel være hensiktsmessig med avdelingsledere som kan ivareta den daglige ledelsen på de større rettsstedene hvor domstollederen ikke har sitt kontorsted». I Oppland er det foreslått fire rettssteder uten domstolleder – det vi si behov for fire avdelingsledere.

Senterpartiet støtter endringer, men da på faglig grunnlag hvor alle sider av saken blir belyst, ikke ut fra ideologisk overbevisning i at omorganisering, sammenslåing og sentralisering løser alt. Riksrevisjonen skrev følgende i 2019: «Samtlige tingretter og lagmannsretter som er intervjuet, peker på at manglende stevning fra politiet er blant de vanligste årsakene til utsettelser av hoved- og ankeforhandlinger i straffesaker. De trekker det at relativt mange hoved- og ankeforhandlinger avlyses og utsettes, fram som et problem for en effektiv ressursutnyttelse i domstolene». Å legge ned 52 jordskifteretter- og tingretter vil ikke hjelpe noe på dette problemet.

Fremfor å ta tak i dette og de andre funnene Riksrevisjonen avdekket, velger altså regjeringen å iverksette nok en gigantisk sentraliseringsreform de ikke aner konsekvensene av, bygge ned nok en sentral statlig tjeneste over hele landet, sende hundrevis av familier ut i usikkerhet, reduserer folks tilgang til rettshjelp og sender regninga over til folk, kommuner og bedrifter.