En hard dom felles over norsk grunnskole når vi stadig får eksempler på at det er vanskelig å rekruttere rektorer. Oppland Arbeiderblad belyser saken ved de aktuelle utlysningene i Søndre Land. Tre ledige rektorjobber tett på hverandre skyldes gledelige forhold i livets faser og karrierevalg hos ansatte. Debatten OA løfter fram 10. februar bidrar til å belyse et nasjonalt fenomen. Vi må anta at kandidater som aspirerer til rektorstillinger er særlig godt orienterte skolefolk. Når disse ikke velger å ta rollen som rektor, må vi se det som symptomer på systemfeil.

I utgangspunktet har vel skolen aldri vært bedre rustet enn i dag til å løse oppgavene lagt til sektoren, primært å utføre utdanning i tråd med opplæringsloven. Sentrale myndigheter har høyt fokus på skole. Lokalt har skolen et lag med støttespillere som helsesykepleier, fagnettverk som innehar tverrsektoriell kompetanse, barnevern, spesialisthelsetjeneste, fylkesmann – og så videre. En moderne skolelederutdanning gir årlig påfyll av 4-500 nyutdannede lærere og rektorer med spesialkompetanse som skoleleder, nå kommer også lærerspesialistene som kan støtte opp under pedagogisk utviklingsarbeid.

På den andre siden er det ikke alltid støtteressursene strekker til. Skolen ser barnet som elev hver dag, men barnet kan bli stående på venteliste over tid før hjelpen kommer fra støttetjenestene som skal følge opp. Dette tærer på for rektor som ofte blir bindeledd mellom tjenester.

Man kan spekulere i om opplæringsloven er kilde til den norske rektortørken slik kommunalsjef Håvard Eriksen gjør i intervjuet om saken. Strengt tatt burde man forvente at stillingsprosenten og ressursene til administrasjon avspeilet forventningene til rektor. Det er opp til lokale myndigheter å dimensjonere dette på en forsvarlig måte, siden vi har en kommunelov med vekt på selvråderett, skal selvstyret vite best.

NTNU har analysert skoleleders arbeidsbetingelser og fordeling av oppgaver. I et internasjonalt perspektiv (TALIS) utmerker norske rektorer seg ved at deres ledelse er relativt sett sterkere orientert mot administrativ enn faglig ledelse. Rektorene er lite ute i klasserommene og følger opp undervisningen, men sitter mye på kontoret og gjør oppgaver som skoleledere i andre land slipper fordi det er et støtteapparat rundt og over lederen.

En undersøkelse foretatt av Utdanningsforbundet i 2019 forteller at skoleledere opplever at arbeidsmengden har økt de siste tre årene, og at det har blitt mindre tid til pedagogisk ledelse. Dette forsterker inntrykket av mer arbeid med rapporteringer og mindre tid til å være ute i klassene sammen med lærerne og elevene.

Vi har også en internasjonal undersøkelse, PISA 2017, som undersøker endringene i ledelseskapasiteten sett i forhold til antall lærere leder skal lede. Fra 2013 til 2018 øker lederbyrden i Norge.

Kommunaliseringen av grunnskolen i Norge har i økende grad gitt lokalt herredømme over økonomien. Ingen land i OECD har overført like stort ansvar for økonomi som Norge til lokale myndigheter. Dette har skjedd i en tid hvor kommunen stadig har fått ansvar for flere og tyngre velferdsoppgaver. KS sier at gjennom en tjueårsperiode har skolebudsjettet gått fra å utgjøre nær en tredel av kommunebudsjettet til nå nesten en femdel. I Søndre Land utgjør skolebudsjettet ifølge KOSTRA nær 20 prosent. Utdanningsforbundet er i tett dialog med administrasjonen for å finne de beste løsninger i trange tider.

I Tromsø streiker elevene mot kommunens kuttplaner, elevene sier «Konsekvensene for oss elever er ikke til å leve med, og vi må si i fra. Dette går både ut over vår læring og vår framtid». For lærerne var det en seier da vi fikk loven om minstenorm for lærertetthet. Søndre Land er ikke alene om å vurdere i hvilke grad minstenormen må brytes for å løse budsjettet. Dette er ikke å spille rektorene gode!

En opplyst rektoraspirant har selvsagt fått med seg at også Søndre Land kommune er i en situasjon hvor økonomien er utfordrende. Hvorfor skal man gidde bli skoleleder? Festtalene om hvor viktig skolen er må følges opp.

Det betyr at de som blir rektor ikke må føle jobben som å kjøpe et puslespill med 1000 brikker for så å oppdage at 34 av dem mangler. Du skal være god til å knipe sammen øynene for at det bildet blir vakkert.

Arne O. Walbye nestleder Utdanningsforbundet Søndre Land