Gå til sidens hovedinnhold

Sør-Norge som «grønt batteri»

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I innlegg om strømpriser og kraftkabler nevner stortingsrepresentant Marit Knutsdatter Strand (Sp) ymse årsaker til at kraft- og strømprisene «gikk gjennom taket» mot slutten av fjoråret. Hun hevder at det er mulig å justere avtalene om kraftutveksling i de grove kraftkablene som nå er lagt til de andre landene ved Nordsjøen. «Justere» er nok riktig ordvalg; for disse kablene er store investeringer, som ikke ville vært mulige uten avtaler som er bindende for landene i begge endene: Det er nok ikke mye å oppnå med «reforhandling».

Strand. konstaterer at vi med stor utvekslingskapasitet til Danmark, Tyskland og England er eller blir avhengige av energipolitiske beslutninger i de landene, som utfasing av kjernekraft og deretter kullkraft i Tyskland: Da må det skaffes mye ny kraft, og mye av den nye kraften må vel bli vindkraft fra Doggerbank og andre grunne deler av Nordsjøen. Produksjon av vindkraft er som kjent væravhengig og blir temmelig ujevn, så den må «balanseres» med helst lett regulerbar annen kraft; altså gasskraft og/eller vannkraft.

Det er kanskje etterpåklokskap, å hevde at det var uklokt å bygge LNG-anlegg på Melkøya ved Hammerfest, i stedet for å legge gassrørledning – med mye større kapasitet – fra feltene på Tromsøflaket til Bottenvika, og i Østersjøen videre til Tyskland. Med slik rørledning, i tillegg til eller i stedet for den omstridte russiske rørledningen Nord Stream 2, ville det ikke blitt alvorlig knapphet på naturgass i Tyskland!

Det vi kan lære av gassknappheten i Tyskland mot slutten av fjoråret, er at gasslandet og vannkraftlandet Norge har stor rolle å fylle, i det som kalles grønt skifte i Nordvest-Europa: Hvis vår leveranse at naturgass til kraftproduksjon ikke dekker det behovet, så blir det ekstra viktig å «balansere» ujevn vindkraft med lett regulerbar vannkraft. Da må det vel bygges et antall nye pumpekraftverk med dette som formål, omtrent som antydet i ti år gammel utredning med tittelen «Økt balansekraftkapasitet i norske vannkraftverk».

Strand nevner «en kald vinter og vår 2020-21», som årsak til stort behov for strøm til oppvarming da. Mjøsa er viktig magasin for 5 relativt store kraftverk langs Nedre Glomma; men utløpselva Vorma har flere sund som fungerer som «flaskehalser» for vannføringen, særlig mot slutten av vinteren.

Etter skadeflommen Vesleofsen i 1995 ønsket kraftselskapene å bygge pumpeverk i/ved utløpet fra Mjøsa: Mest for å ta ut mer vann fra den store sjøen til kraftproduksjon vinterstid; men også for å få plass til mer flomvann der sommerstid. Det prosjektet ble avvist av vassdragsforvalterne i Hedmark og Oppland, med forsinkelse av oppfylling av Mjøsa til vanlig sommervannstand som begrunnelse.

Mulighet som neppe er vurdert er å grave/sprenge flomkanal fra Glomma like oppstrøms Funnefossen til Vorma like oppstrøms Svanfossen, for å kunne lede flomvann fra Glomma inn i Mjøsa, og med det fylle opp et noe større senkningsmagasin der tidlig hver sommer.

Har vi råd til å avstå fra noe større kraftproduksjon nedstrøms Mjøsa vinterstid, som ville rekke til drift av temmelig mange varmepumper?

Kommentarer til denne saken