Jeg har alltid hatt et iboende behov for å se fremover, for å se etter fremtidstro, optimisme og utvikling for min kommune – Søndre Land. I dag har tiden kommet for å mimre. Mimre over hvorfor vi sitter med et budsjett som skaper politikerhodepine – et budsjett som viser en fremtid med aldring og nedgang. Jeg har alltid ment at Søndre Land er ei vakker bygd. Bygda midt i «Væla». En bygd med kort avstand til arbeidsmarkeder på Raufoss, Gjøvik og Dokka. En bygd med snaue 30 minutter til studentbyen og NTNU. En bygd med en god time til hovedstaden og verden ellers.

I 2017, i byggeperioden til nytt beredskapssenter og rett før vi vedtok å bygge Hovlitunet, skrev jeg et innlegg i OA 4. desember: «Vi bygger for en administrasjon som vil være med å innrede fremtidens stue når egen stue blir utdatert og kroppen sier stopp. Vi velger like godt å rive 30 år gamle bygg som fint kunne blitt brukt til andre formål, for at «Per og Pål» skal få realisert en drøm om et bygg til nesten en halv milliard – uten en plan for hvordan vi skal ha råd til å fylle bygget med beboere og arbeidsevne. Og hvordan vi skal få råd til å betale renter og avdrag, lønninger og strøm. Før bygget er ferdig planlagt har vi knapt råd til å fylle skolen med bøker og blyanter, til å utdanne fremtidens varme hender og brannfolk til å ønske å jobbe i vår vakre kommune som er delt av en vakker fjord til sorg og reisevei for noen – og til glede og utsikt for andre. Det slår meg at min kommune ikke er god på langsiktig planlegging og økonomisk forståelse. Ja vi har fortjent et nytt og moderne sykehjem til våre eldre garde, og et nytt og moderne beredskapssenter til glede for våre brannmenn og paramedics – med kvinnegarderobe for fremtiden og treningsrom til hinder for forfall».

Nå er tiden kommet, regninga ligger på bordet og vi må innføre kraftfulle tiltak for å snu den nedadgående trenden, for å styrke befolkningsutviklingen, bostedsattraktivitet og framsnakking. I Søndre Land har vi:

* Vi har arealer og relativt sentral beliggenhet.

* Gjestmild natur med rene omgivelser uten et umiddelbart større trusselbilde.

* Vi har god skole, SFO og barnehagetilbud.

* Et variert arbeidsmarked, kompetansemiljøer og topp utdanningstilbud innenfor rimelig reiseavstand.

* Ingen eiendomsskatt og redusert arbeidsgiveravgift.

* Variert og aktiv frivillig sektor og organisasjonsliv.

Skal vi skape medvind, må vi sette inn tilstrekkelig ressurser for en systematisk markedsføringsinnsats for tilflytting – OG vi må fremsnakke kommunen vår. Både oss politikere, administrasjon og alle oss innbyggere som bor i den flotte kommunen vår. Framsnakking for å styre unna det jeg i 2017 kalte utkantland, «ei spøkelsesbygd uten folk og fe fordi vi ikke satte på nødbremsen og fant frem penn og papir, kalkulator og økonomiboka for å finne bedre måter å drifte vår kommune på»

Nå er tiden kommet! Tiden for å søke grundig gjennom alle virksomhetsområder, for å jobbe med forebyggende arbeid og tidlig innsats, styrke kommunes innsats som profesjonell arbeidsgiver for å bygge gode arbeidsmiljø, kompetanseutvikling og minske sykefraværet. Vi må videreutvikle regionsamarbeidet og vi må styrke vår attraktivitet for næring og som bokommune.

Hva har vi egentlig å tape?

I Søndre Land har vi en økonomi som er preget av en høy lånegjeld etter stor investeringslyst som blir truffet av økt prisnivå på strøm og rentebaner som peker oppover. En økonomi som taler for å skyve på nye investeringer i vår kommune, lete etter tilskudd som kan utnyttes bedre, realisering av aktiva og finne rimeligere løsninger.

Dette er forslag vi i Søndre Land Høyre har sendt inn i årets budsjettrunde i Søndre Land kommune.