I går var jeg på konsert – på Sommeslagere i seilet på Gjøvik Gård. Jeg har vært der før flere ganger – og er klar over at dette showet etter min mening holder et meget høyt nivå – ikke bare regionalt – men også nasjonalt. Å nevne enkeltartister, blir egentlig helt feil – når man får gleden av å høre Mats, Aurora og alle de andre med flott stemmeprakt. Dessuten blåsere – som også fikk lyd i seilet uten bruk av sitt eget instrument – nemlig Steinar Borvik med en Eagles låt – den satt som et skudd. Og en Jørn Fodnestøl – som nok en gang skaper gåsehudstemning med sine gitarsolo'er – til tross for kroppslige utfordringer.

Men en musiker – som kanskje ikke kommer nok fram i lyset – er trommis Trond Augland. Hver gang jeg har besøkt seilet, så har jeg ikke kunnet la være å følge spesielt med mannen bak trommene. Jeg blir slukt med inn i en innlevelse som for meg mangler sidestykke – en tilsynelatende slentrende og uinspirert musiker – men som er ALT annet enn nettopp det. Du imponerer Trond – din presisjon – dine overganger (eller hva det nå heter på musikkspråket – jeg er ingen musiker) – ditt smil når du får kontakt med dine medmusikanter midt i ei heidundrades låt – ja bare å følge deg – er inngangsbilletten verd for meg.

Tusen takk for at du og dine kolleger – gir meg en slik opplevelse år etter år. Bare synd at ikke HELE Norge får oppleve det dere driver med – for selv Abid Raja – som Leif Anders nevnte innledningsvis – måtte ha blitt imponert av slike opplevelse!