Helgøyas vakreste hemmelighet

REN IDYLL: På en vakker sommerdag skaper Charlotte Sveinsen og hennes Skafferiet det reneste trafikkaos av idyllsøkende på Helgøya. 1000 gjester om dagen er helt vanlig.

REN IDYLL: På en vakker sommerdag skaper Charlotte Sveinsen og hennes Skafferiet det reneste trafikkaos av idyllsøkende på Helgøya. 1000 gjester om dagen er helt vanlig. Foto:

Artikkelen er over 7 år gammel

I forretningsplanen anslo Charlotte Sveinsen å selge 20 kaffekopper i uka. I fjor trakk hun 40.000 gjester til cafeen og butikken Skafferiet på Helgøya.

DEL

Hør. Hør! Charlotte Sveinsen holder pusten for ikke å forstyrre lyden. I den postkortvakre hagen summer det av bier som mesker seg i blomstrende kirsebærtrær. Det hvite stakittgjerdet står perfekt til den rødmalte tidligere arbeiderboligen. Så langt en kan skue – og det er ganske langt; grønnes gress og jorder. Sola drysser glitter på Mjøsa. Himmelen er åpen som om man var midt i hele verden. Ved den kunstige putten foran det historiske hovedhuset på Hovinsholm gård leker nybakte ponnimødre og nydelige føll. I enga på andre siden av gårdsveien smatter sauene dovent i skyggen. På vei utover øya midt i Mjøsa ble vi møtt av rådyr. Og nå sitter vertinnen med tindrende øyne, bonderomantisk designkjole og skaut i håret og påpeker at også lyden av Skafferiet er ren idyll.

– Det blir nesten overdose dette her ...

BILDER: Se bilder fra Helgøya her.

– Jeg er opptatt av det sanselige. Av detaljene og helhetene. Jeg vil at folk skal se det samme som jeg ser, sier Sveinsen, som oppdaget denne skjønnhetspletten i Innlandet for 10 år siden. Da var hun nyutdannet skuespiller og Oslo-byjente. Vurderte om hun skulle flytte til Paris eller New York. Men så krysset hun vei med odelsgutten på Helgøyas første gård.

Akkurat her vi sitter er gjennom tidene blitt utkjempet slag, her har vært gudedyrkelse, kirke og kloster. I nyere tid har her vært potet, korn og kalkun. Og de fire siste år både storkjøkken og turistattraksjon. Lokalavisa regnet seg i fjor fram til at 40.000 besøkte Skafferiet i fjor. Cafeen og butikken er kun åpen fra torsdag til søndag, så det må ha vært jevn trøkk.

– Folk kommer gjerne en time før vi åpner for å få en god sitteplass. Det kan stå biler parkert i veien en kilometer oppetter her, og folk har stilt seg i kø i hagen når jeg åpner, forteller Sveinsen.

Åpningen foregår ved at hun kommer ut på trammen og ringer med bjella som ei ku fra Hovinsholm en gang mistet på åsen, men som en Skafferiet-gjest hadde med som en hyggelig overraskelse til vertinnen.

– Kontakten med gjestene er nesten det viktigste med Skafferiet, poengterer Sveinsen, som har som mål å snakke minst to ganger med hver gjest i løpet av besøket. Slik får hun masse tilbakemeldinger.

– I helga var det noen som hadde med seg en gjeng fra New York hit. Du kan jo tenke deg selv når du kommer fra storbyen hit til disse omgivelsene. De sto her med tårer i øynene og var helt rørt, ler hun.

Hun startet beskjedent for fire år siden med 13 plasser inne og 25 ute. Den gang forventet hun å ha lokalbefolkningen som hovedgruppe, og regnet på å selge 20 kaffekopper med tilhørende kakestykke per uke. Nå har hun utvidet til 50 sitteplasser inne og 150 ute. Skafferiet har utviklet eget knekkebrød og startet egen nettbutikk. I vår kom Skafferiets kokebok, i disse dager er ei ny gjestebrygge klar for båtfolket, og det jobbes med et nytt opplevelsessupplement i fjøset.

Charlotte Sveinsen er nå kåret til årets Askeladd 2012 av Norges Bondelag.

– Jeg kunne laget 300 sitteplasser inne, men da tror jeg Skafferiet hadde mistet noe av «greia», sier Sveinsen, som tenker at hun en dag skal finne tid til å sette seg ned og tenke på hva som har skjedd de fire siste åra.

– Jeg må klype meg litt i armen. Det er mange andre landlige kafeer og landlige butikker, men her får man de to sammen, samtidig som jeg prøver å tenke nytt. Men det har også vært nedturer. Det er jo en arbeidsmengde som ikke likner noe, påpeker Sveinsen, som har 18 arbeidere på laget i høysesongen.

Skafferiet selger ikke brus, men lokal saft og eplejuice. Det er lokale råvarer og egenutviklede oppskrifter. Bakst har vært det store for Skafferiet. Og det i rikelige porsjoner.

– Det var slik før i tida at når man kom til gards fikk man enkel mat, men rause porsjoner. Slik synes jeg det skal være også i dag, sier Sveinsen, som startet Skafferiet fordi hun selv kjente på at området manglet et slikt sted, hvor man kunne reise og gjøre noe fint sammen med ungene.

– Selv får jeg helt kvelningsfornemmelser på kjøpesenter. Så jeg tenkte at jeg like gjerne fikk starte noe selv, som å vente på at andre skulle gjøre det, forteller gründeren mens hun viser rundt i det halvferdige fjøsrommet.

Etter ti år kjenner byjenta i henne ennå hver dag på hvor vakkert det kan være på landet. Rustikke vinduer rammer inn et landskap Hans Fredrik Gude burde sett.

– Se! ler Charlotte Sveinsen og peker på armen. Og sannelig, der reiser hårene seg.

Artikkeltags