Som man reder, ligger man

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Siden 2012 har politikerne i alle kommunene arbeidet for at Reinsvoll og Gjøvik sykehus skulle legges ned, for å få et storsykehus i Hedmark. De er ikke alene om denne visjonen. Direktørlauget i Gjøvik (Støttet av NTNU) prøvde å gi denne kampen et skinn av profesjonalitet. De datt rett igjennom isen. Isen var like tynn som argumentasjonen. Oppland Arbeiderblad har i alle årene fra 2005 vært en sikker støttespiller for disse «hugulause hønene». Avisen skiftet syn da Jens Olai Jenssen entret lokalene i Sommerrovegen, og siden har de arbeidet iherdig for Hedmark og mot Reinsvoll og Gjøvik.

Årene etter 2005 inneholder mange forskjellige faser.

La oss konsentrere oss om den siste toårsperioden, da alle begynte å slåss for sitt eget sykehus. De slukte, som før beskrevet, sluk, søkke og snøre for å få lagt det ene akuttsykehuset til sin by. Hovedsykehuset skulle jo ligge ved Mjøsbrua, men de skjønte ikke hva et slikt sykehus ville gjøre med økonomien, og slettes ikke hvordan det ville slå ut for akuttsykehuset som skulle velges, ei heller det elektive sykehuset og de lokal medisinske sentrene.

Vi som har arbeidet i sykehusaksjonen «Vi som er for 3 akuttsykehus i Oppland», har hatt flere møter med ordførerne i Gjøvikregionen.

8,65 milliarder i lån skal brukes på Mjøssykehuset alene. Alle bygningstilpasninger og oppgraderinger for det «ekstra» akuttsykehuset, det elektive sykehuset og LMS-ene må SI selv skaffe penger til. Det dreier seg om betydelige kostnader, og eneste løsning er ytterligere senge- og bemanningskutt..

SI slipper ikke unna krav om store nedskjæringer, og innen 2023 må de ha sagt opp 500 ansatte.

HSØ har laget et oppsett for regnskapsmessig resultat fram til 2053. I den grafen de har laget, er årene fra 2026 til og med 2030/34 (avhengig av alternativ) svært utfordrende. På grunn av store forventede nedskrivinger av anlegg som ikke inngår i «målbildet», viser beregningene meget store årlige tap for hele foretaket, både før og etter oppstart av nytt sykehus. Dette vil igjen bety store nedskjæringer, som først vil gå ut over de lokalmedisinske sentrene, og deretter vil det elektive sykehuset får store problemer. Til slutt vil de begynne å demontere det som er igjen av det lille akuttsykehuset på Lillehammer.

Dette dreier seg om penger, kroner og øre. Samme hvordan de vrir og vender seg, så er det alt for lite penger i potten, og altfor store lovnader. Hovedsykehuset blir lite, og selv da er det ikke nok penger. Det finnes ikke fem øre til å ruste opp de andre sykehusene for. Hvordan vil helsebyråkratene løse dette? Jo, med ytterligere nedskjæringer – store nedskjæringer, som skrevet, over 500 ansatte må sies opp før 2023. Etter at byggingen begynner, viser HSØs egne prognoser meget store årlige tap mange år fram i tid.

Hvem skal betale for dette kaoset? Pasientene vil få et enda dårligere helsetilbud og vil måtte betale med liv og helse.. Og vi er heldige, dersom ansatte vil stå i jobben som vil kreve stadige omstillinger og krav til en økende effektivitet. Det blir langt færre sengeplasser og kommunene og pasientene må ta den støyten. Kommunene og fylkene vil få enorme ekstra kostnader, som ikke vil bli finansiert fra staten.

Hva gjør Sveen og co? De har jo laget en Facebook-side som krever at akuttsykehuset blir lagt til Gjøvik. Dette gjør de etter at de i årevis har arbeidet for å få dagens sykehus nedlagt. Til slutt har de nå kastet seg inn i kampen for å få flyttet hovedsykehuset til Moelv. Hvis de lykkes med det, så blir det ikke noe elektivt sykehus i Gjøvik, ei heller akuttsykehus verken på Gjøvik eller Lillehammer.

Det finnes kun en god løsning: 3 akuttsykehus i Oppland. Reinsvoll. Lillehammer og Gjøvik

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken