Gå til sidens hovedinnhold

Som en skrekkfilm uten lyd

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Faren står i døra inn til soverommet. Han trenger ikke si noen ting. Dette har skjedd så mange ganger. Den lille gutten skjønner hva pappa vil. Hva sønnen må gjøre. Han går inn på rommet. Faren lukker døra.

Det er ikke en scene fra en film, men fra et hjem i Innlandet. Det var rammene rundt oppveksten for denne gutten, fra han var hjerteskjærende liten.

De siste ukene har OA gjennomgått samtlige rettskraftige dommer i Innlandet på de vanligste paragrafene for seksuelle overgrep mot barn, fra de fem seneste åra. Det ble 72 i tallet. Bunken har fortsatt å vokse siden årsskiftet. Men et sted måtte vi sette ei tidsgrense.

Noen av scenene som er så detaljert beskrevet i disse dommene, kommer jeg aldri til å glemme. Strengt faktuelle beskrivelser av fryktelige overgrep. De fester seg til minnet som en skrekkfilm uten lyd.

Når helga, kvelden eller natta er over, skal også disse barna på skolen. De skal møte opp, lære, oppføre seg og være venner. Før de skal hjem igjen. De er kanskje konstant redde. Også for at de ikke skal klare å holde på hemmeligheten lenger. For at noen skal oppdage, og ta dem vekk fra det som tross alt er det hjemmet og foresatte som de kjenner.

Altfor mange vokser opp med en slik voksende ballong i seg, til den på et tidspunkt sprekker. Derfor er det ikke uvanlig at scenene i dommene ligger år tilbake i tid. De er forsøkt fortrengt så lenge at både datoer og detaljer kan ha blitt uklare. Alle fysiske bevis er utvasket og de kroppslige skadene leget.

Kanskje holder ikke saken rent juridisk. Kanskje må barn tilbake til dette de har beskrevet, etterpå.

En henleggelse betyr likevel ikke nødvendigvis at man ikke blir trodd. Det er bare ikke mulig å gå i retten og bevise til lovens fulle forstand.

For eksempel ligger det i overgreps natur at de foregår uten vitner til stede. Mange overgrep blir likevel dokumentert med bilder og film. Som kanskje deles i nettverk. Eller at muligheten til å dele brukes som utpressing. Det oppdages og anmeldes stadig flere rene nettovergrep, uten at noen fysisk har møttes.

Dommene forteller om hvordan menn – det var i sakene vi har gjennomgått bare menn som ble dømt for dette – målbevisst søker opp barn i aktuell alder. På nettbaserte spill, på sosiale medier, på direkte chat – mens de kanskje sitter hjemme på gutterommet.

De etterlater seg gigabytes av bevis som må gjennomgås av et politi som fikk kritikk etter Riksrevisjonens gjennomgang av etatens håndtering av IKT-kriminalitet. Riksrevisjonen beskriver Politidirektoratet og Justis- og beredskapsdepartementets prioritering av datakriminalitet som sterkt kritikkverdig.

I andre enden fører det til at gjerningsmenn får kortere straff. I 33 av de 72 sakene OA gjennomgikk, fikk de som ble dømt for seksuelle overgrep mot barn kortere straff på grunn av politietatens samlede tidsbruk i saken.

Også det et tidsbilde til å grine av.

Kommentarer til denne saken