Solbakken har vært gjenstand for mye negativ oppmerksomhet de siste 2-3 årene. Den som har fulgt med i lokal- og regionalpressa har kunnet lese om stridigheter, konkurser, bankovertakelse, gjenkjøp og trusler parallelt med at politikerne har veid for og imot om husene på Solbakken er verdt å ta vare på (!).

Solbakken har adresse midt i Lena sentrum. Stedet har vært gjennom kulturhistoriske vurderinger og er identifisert som verneverdig. Dette har fått konsekvenser og er antagelig den direkte foranledningen til det negative engasjementet som er utløst.

Østre Toten kommune, Mjøsmuseet og Fylkeskonservator har gjort de faglige vurderingene som er nødvendig for å gi Solbakken status som verneverdig bygningsmiljø. Kommunen har i to omganger bestemt at miljøet skal bevares. Solbakken ble regulert til bevaring første gang i reguleringsplan for området i 2010. Vedtaket ble opprettholdt i 2020.

Dette er vurderinger og vedtak som i utgangspunktet bør være preget av en betydelig forutsigbarhet, for å unngå den kasteballeffekten som objektet nå er særlig hardt rammet av. Det bør ligge en faglighet og selvsagt en tilnærmet ubegrenset varighet til grunn for de vurderingene og vedtakene som gjøres. Slik situasjonen har utviklet seg blir vedtak gjort i kommunen ikke respektert, antagelig fordi kommunen sjøl ikke er tydelig nok i holdning og formidling.

Solbakken er et kulturminne med høg lokal verneverdi. Det er flere grunner til det:

Leif Solberg, konsertorganist og komponist av verdensformat, levde den første tida med sine foreldre på Solbakken. Ikke mange totninger kan skilte med tilsvarende internasjonal karriere.

Husene ble oppført cirka 1924, et herlig eksemplar av kategorien byggmesterjugend fra tida da Lena ble etablert som tettsted.

Solbakken framstår særdeles autentisk bygningsmessig og i areal. For den som er interessert i materialkunnskap og ser betydningen av gode materialer i byggeriet, er det nødvendig å framheve den ekstremt gode kvaliteten på trematerialene og bygningsdelene som er benyttet og som er viktig årsak til at husene framstår som i dag - etter hundre år. Bevaringstilstanden er svært god. Dette gjelder så vel hovedhuset som uthuset.

Utbygger har et intenst forhold til arealet. Planen er å plassere flest mulig av bestemt type hus som utnytter arealet maksimalt. En maksimal utnyttelse krever riving av de opprinnelige husene på eiendommen. Hvis utbygger ikke får rive, lar han bygningene - våningshus og uthus, stå til det faller av seg selv.

Vi har merket oss følgende vurdering fra politikerhold, gjengitt i OA den 18. august: «Her kan vi få begge deler ved at det gis rom for 11 nye kjedete eneboliger og småhus samtidig som Solbakken bevares, mente Nils Brodal (Ap)».

Brodals innspill bør være noe for alle å dvele videre ved, for å komme fram til en løsning som best vil tjene Solbakken og Lena som bygdesenter. Det må likevel tas hensyn til at de eksisterende bygningene krever et visst omkringliggende tun- og hagevolum for at miljøet skal komme til sin rett

Gjenbruk, vedlikehold og istandsetting er klimavennlig i en tid da klimatiltak dukker opp som tunge temaer i alle sektorer. Fortidsminneforeningen vil styrke kommunikasjonen om bygningsvernets rolle i klima- og miljøarbeidet. Bevaring og bruk av eksisterende bygninger er en viktig del av klimaløsningen.

Fortidsminneforeningen har en flik av håp om at det politiske miljøet i Østre Toten skal falle ned på et vedtak, JA til fortsatt bevaring. Bevaring innebærer også at det gjøres en innsats for å sette bygningene i stand slik at de kan tas i bruk til et egnet formål.