Gå til sidens hovedinnhold

Søker om penger til brannsikring av trehus

Artikkelen er over 1 år gammel

Etter flere branner på 80- og 90-tallet der verdifulle bygninger gikk tapt, har det vært fokus på å bevare de få trehusmiljøene som gjenstår.

Nå søker Gjøvik kommune og brannvesenet om tilskuddsmidler fra Riksantikvaren i forbindelse med brannsikring av tett trehusmiljø i Gjøvik sentrum.

Kommunen søker om tilskudd i 2020 til installering av automatisk brannalarmanlegg med direktevarsling til 110-sentralen, etablere fasadesprinkling og tørrsprinkling på loft samt bygningsmessige tiltak. De ber også om vurdering av varmesøkende kamera for utvendig deteksjon.

Les også

Gamletorvet får brannsikringsmidler: – Kamera kan hindre bybrann

– IR-kamera redde hus

– IR-kamera eller varmesøkende kamera kan være en løsning for å oppdage brann tidlig. Det er fordel ved utvendig brann. Det er flere byer som installerer slike kameraer, men foreløpig har vi ikke vurdert dette i Gjøvik sentrum, uttalte avdelingsleder Jørn Haugen i Gjøvik brannvesen i mars 2019 i forbindelse med at Gjøvik fikk penger fra Riksantikvaren.

Les også

Stavkirkene, Søsterkirkene og Gjøvik gård er Vestopplands Notre-Dame: – Brenner det her, er det katastrofe

Også tidligere har dette verneverdige området av byen fått penger til brannsikring. I 2018 og 2019 har Riksantikvaren tildelt 500 000 kroner til brannsikring i bygninger i Gjøvik sentrum.

Bildeserie

Fra OA-arkivet: Historisk bygård gikk tapt

– Vil ta vare på trehusbebyggelsen

– Tre bygninger fikk midler til brannsikring i 2019. Det er lokalene til Bare Brød, Arbeidersamfundet og Storgata 17 (Tollefsrud). Brannsikringen rundt Gamletorvet er god, men ikke optimal, uttalte Haugen til OA.

Nå ber de om mer penger til å ta vare på trehusbebyggelsen i sentrum. Kommunen søker om 1,2 millioner kroner. I søknaden er det skissert at eiere må påregne noe egenandel som er beregnet til en million kroner avhengig av hvor mange som gjennomfører tiltak.

– Brannvesenet vil fortsette å holde fokus på at bygningseier oppgraderer byggene opp til et akseptabelt sikkerhetsnivå, skriver brannvesenet i søknaden til Riksantikvaren.

Dette er tredje gangen Gjøvik kommune søker om tilskudd fra Riksantikvaren.

Sentrumsbranner etter krigen

1948 (17/5): Børresengården, Storgata 6.

1948 (17/5): L. Gullhagen, Storgata 8.

1954 Hotel National (Nationalgården), Storgata 25.

1961 (16/5): Hunton.

1963 (10/7): Victoria Hotel, Kauffeldts plass 1.

1964 Skjellauggården, Storgata 37.

1964 (26/7): Hovdetoppen restaurant.

1964 (18/12): Rolf Backe, Storgata 15.

1965 (mai): Øverby, Øverbyvegen.

1974 Bunesgården og Røstadgården, to store hjørnegårder i Storgata 7, Bakkegata og Nedre torvgate. Kanskje den største brannen i byens historie.

1978 (1/8): Ødegård-gården. Dødsbrann, en person omkom.

1978 (25/7): Garvergården, Storgata 9.

1980 (9/12): Eldre trehus i Marcus Thranes gate.

1981 (14/4): Pettersen-Moe-gården, Storgata 11.

1981 (28/4): Kirkegata 6.

1981 (8/12): A/S Inventar, Vestre Totenveg.

1982 (6/3): Norheim trikotasjefabrikk.

1983 (mars): Skattumsgården, Storgata 23.

1985 (8/5): O. E. Skattum, Valdresvegen 4.

1988 (22/4): Kjelsrudgården, Storgata 12.

1989 (15/9): Husflidsgården, også kalt Grimsbygården, og deler av Grand Hotel, krysset Jernbanegata-Tordenskjoldsgate.

1989 (25/12): Sørgengårdene, i krysset Bakkegata-Nedre torvgate.

1998 (2/8): Tordenskjoldsgate 7

2004 (8/7): Houggården, Trondhjemsvegen 3.

2015 (23/8): Kvisgårdshjørnet, Hans Mustads gate. To personer omkom.

Kilde: lokalhistoriewiki.no og Oppland Arbeiderblads arkiv

Kommentarer til denne saken