På møtet 1. september fattet kommunestyret i Vestre Toten med knappest mulig flertall vedtak om bygging av nytt storkjøkken og vaskeri på Gjestrumfeltet. Dette er en utbygging Senterpartiet har vært sterkt mot. Det er to hovedgrunner til det. For det første den enorme ressursbruken og sløsingen byggingen fører med seg, og for det andre at dette ikke representerer noen framtidsrettet løsning. Vi mener at dette har blitt tydeligere og tydeligere etter som saken har utviklet seg, og er rett og slett forskrekket over at Arbeiderpartiet og støttespillerne ikke var villige til å ta realitetene inn over seg.

Kostnadene har gått fra ille til katastrofale. Investeringen var kalkulert til 33 mill. kr da saken først ble behandlet like etter valget i 2019. I 2020 var tallet 53 mill. i 2021 66 mill, og nå er vi oppe på 85, alt eksklusive moms Og mer vil det høgst sannsynlig bli. Alt dette må lånes, og vil føre til en økt belastning på kommunebudsjettet på flere mill. kr i året. Dette i en situasjon da kommunen har behov for å spare flere titalls millioner allerede neste år. Men de som liker å kalle seg posisjonen i Vestre Toten kjører på med hodet djupt nede i sanda.

Dette skjer i ei tid der vi opplever en kraftig prisboom i byggemarkedet, og der staten ber om at offentlige byggeprosjekter slankes eller settes på vent. Kommunedirektøren har også prøvd å slå bremsene på, senest ved å ta vaskeridelen ut av prosjektet. Men posisjonen neglisjerer advarslene.

Det lyttes ikke til faglige innspill. Mat og kjøkken på institusjon som trivselsfaktor vektlegges stadig sterkere. Agenda Kaupang har i en rapport nylig foreslått en omstrukturering av omsorgsinstitusjonene. Dette vil være en glimrende anledning til å tenke nytt, også i kjøkkensaken, men posisjonen ønsker ikke at vi skal gi oss selv den muligheten. Posisjonen har ikke engang ønsket å se hvordan kjøkken- og vaskeritjenestene er løst i andre og sammenlignbare kommuner. Det har vært standard prosedyre ved andre store utbygginger i kommunen.

Hovedbegrunnelsen utad har vært hensynet til de ansatte og de arbeidsplassene dette representerer. Dette vil i så fall være et historisk dyrt arbeidsmarkedstiltak. Men arbeidsplassene forsvinner jo ikke av at vi tar en fot i bakken og vurderer andre løsninger. Derimot vil utbyggingsvedtaket nokså umiddelbart gå ut over andre arbeidsplasser i kommunen ved at behovet for kutt øker.

Vi tror at posisjonen er fullt ut klar over disse sammenhengene, men at de i denne saken har lagt rasjonell tenking til side. Da står vi dessverre tilbake med at posisjonens holdning først og fremst skyldes ønsket om å holde fast på et valgløfte som tida har løpt fra. Kommunens innbyggere, heller ikke de på Bøverbru, som dette løftet var myntet på, forstår ikke denne standhaftigheten. Samtidig har velgerne god hukommelse. Vi i Senterpartiet skal sørge for at de blir minnet om denne saken når det stunder til kommunevalg neste år.