I forslaget til ny og helhetlig sykehusstruktur i Innlandet skal sykehusene Hamar, Reinsvoll og Sanderud legges ned. Elverum og Gjøvik skal legges ned store deler av. Funksjoner skal overføres til et sentralsykehus. Overføringen utløser et gedigent bygningsmessig overskuddsareal i eksisterende sykehusanlegg. Hvordan de som utreder tenker at overskuddsarealet skal anvendes/avhendes, er ikke konkretisert. For dette er noe en tar stilling til i neste fase - etter at vedtaket er gjort (!).

Norge skal halvere sine klimagassutslipp innen 2030.

Min påstand:

1. «Arealreduksjon» ved nedlegging/riving av eksisterende bygninger og erstatte disse med et nytt stort sentralsykehus vil øke klimatrykket betydelig, altså trekke i feil retning fra å oppnå klimamålet.

2. Å rehabilitere/oppgradere eksisterende sykehusbygninger vil netto trekke i riktig retning i den forstand at det vil innebære en betydelig reduksjon i klimagassutslippene.

En analyse av klimafotavtrykket ved nybygg glimrer med sitt fravær.

Konsekvensvurdering av klimagassutslippene ved det ene eller andre alternativet, må veie tungt som del av beslutningsgrunnlaget. En slik gjennomgang foreligger ikke i dag. I Cowis rapport der dette hører hjemme som viktig del av samfunnsanalysen, er dette tilnærmet fraværende: «. . .Det er derimot ikke en selvfølge at å bygge et helt nytt bygg er mer miljøvennlig enn å rehabilitere et eldre bygg til dagens standard når materialforbruk og utslipp i forbindelse med utbygging og rivning tas med i regnskapet. Det er erfaringsmessig mange prosjekter som har redusert klimagassutslipp ved å rehabilitere til dagens standard enn å satse på nybygg».

Nei, det er ikke en selvfølge ...

Cowi sier videre at en slik analyse må utstå til neste fase, det vil si etter at storsykehuset er detaljprosjektert og etter at vedtaket er gjort. Ganske sensasjonelt!

I disse tider skulle en kanskje forvente at klima- og utslippsproblematikk var ett av flere hovedfokus i utbyggingssaker av en slik dimensjon som dette. Og at konsekvensene skulle være en viktig del av beslutningsgrunnlaget.

Ikke her ...

Staten unntar seg sjøl.

Det gjennomføres nasjonale prosjekter etter statlig initiativ som skal bidra til en klimanøytral lokalsamfunnsutvikling. Innlandet fylkeskommune er midt inne i gjennomføringen av prosjekt Bevar bygg - Bevar klima, som er en del av dette. Prosjektet er myntet på eksisterende offentlig og privat eide bygninger og selvsagt bolighus for private. Eksisterende sykehusbygninger i Innlandet er meg bekjent ikke en del av dette prosjektet.

På hjemmesida til Innlandet fylkeskommune kan en lese: «Gjennom prosjektet Bevar bygg - Bevar klima har Innlandet fylkeskommune som mål å gjennomføre case-studier for en rekke ulike bygningstyper for å belyse ulike scenarier og framskaffe grunnlag for klimagassberegninger.

Prosjektet skal bidra til en klimanøytral lokalsamfunnsutvikling der bygninger og bygningsmiljøer gis varig liv, økt bruksverdi og lavere energiforbruk gjennom ulike tiltak. Dette vil redusere behovet for riving og nybygging, noe som medfører store belastninger på klima og miljø. Målet er også å beregne og gjøre kjent hvilken samlet klimagevinst som kan oppnås for fylket og synliggjøre bygningsvernets bidrag til framtidens sirkulære økonomi. Prosjektet er toårig og blir avsluttet i 2021».

Studier av betongbygg i Danmark (som antagelig er mest relevant sammenligningsgrunnlag der det allerede er gjort beregninger) viser at riving/nybygging kontra oppgradering har hele 56 ganger større klimafotavtrykk beregnet for hele livsløpet. Hoveddelen av utslippene ved riving og nybygging kommer i byggeåret.

Fylkesordfører Even Aleksander Hagen følger opp på hjemmesiden: «Gjenbruk er bra, også når det gjelder bygg! Det er interessante tall vi her har fått fram, og vi skal ta med oss dette i videre arbeid. Det er et globalt ansvar å få ned klimautslippene, men det samla resultatet av alle valg som gjøres lokalt kan gjøre en reell forskjell. For å bidra til ei grønn framtid bør alle tenke nøye gjennom om det er nødvendig før man river eksisterende bygg for å bygge nytt».

De fleste eksisterende sykehusbygninger vil etter hvert få en betydelig overkapasitet ved bygging av et nytt sentralsykehus. Kan denne overkapasiteten brukes til noe fornuftig, eller blir det riving? Jeg spår at en transformasjon av deler av eksempelvis Gjøvik sykehus vil by på særlige utfordringer, hvis det samtidig skal være en type sykehusdrift i lokalene. Og hva med Reinsvoll og gjenbruksmuligheten når det store og flotte anlegget tømmes for all sykehusdrift - antagelig for all framtidig bruk?

Det er vel ingen tvil om at det er enorme bygningsmasser som berøres av en omlegging. Avhending og «arealreduksjon» har liten oppmerksomhet i rapportene. Et nytt Mjøssykehus vil utgjøre et gedigent miljøfotavtrykk. En oppgradering og gjenbruk av eksisterende bygninger og anlegg vil være et netto positivt bidrag til redusert utslipp av klimagasser.

Asplan Viak har gjort en grundig analyse av persontransport i klimasammenheng, transport av pasienter og ansatte. Alternativene som er vurdert er mange. Det såkalte 0-alternativet som er en videreutvikling med utgangspunkt i dagens situasjon, kommer desidert gunstigst ut.

Klimaregnskapet og god ressursutnyttelse taler for at vi tar vare på og videreutvikler og bruker de husene og anleggene vi har - og lar det bli med det.