– Meldt om knivstikking på asylmottak. Nødetater er på stedet. Det er foreløpig ikke kontroll på gjerningsperson. Uvisst skadeomfang. Presse vil ikke bli svart.

Det var den dramatiske meldingen politiet i Innlandet kom med tirsdag ettermiddag. Snart dukket ryktene opp. Luftambulanse var på vei. En person alvorlig skadd. Muligens flere gjerningsmenn. Gjerningsmann skal være tatt i Skreia sentrum, men hos politiet er det ingen nærmere forklaring å få.

Telefoner fra pressen blir rett og slett ikke besvart. Ikke den første timen. Ikke den neste. Man synes at man ivaretar ansvaret for å informere allmennheten på en god nok måte via sosiale medier.

OA har ikke flust med folk. Det er ingen region eller lokalaviser som har en overflod av ressurser. Reportere tvinges til å virre rundt i Østre Toten på leting etter asylmottaket. Til å ringe rundt på måfå.

Hva skjer der? Er det flere gjerningsmenn? Stemmer det at luftambulansen er på vei?

Etter hvert er det en innsatsleder på stedet som sier litt, men oppfølgende spørsmål er vanskelig å få svar på. For eksempel på om det var grunn for folk i sentrum i Skreia til å være redde. Om det var fare på ferde for naboer til asylmottaket. Blant annet en barnehage i rushtiden. Om luftambulansen kom til stede. Om levekårene for asylsøkerne på Skreia er bedre eller verre enn andre steder.

Onsdag morgen vet man fortsatt ikke noe om hva som er hendt, noe om den pågrepne, om hva slags forhold folk egentlig lever under ved mottaket på Skreia. Vi vet mer om det som skjer i og rundt Tsjernobyl i Ukraina. Norske medier forstår at en dramatisk hendelse er uoversiktlig i begynnelsen, at det handler om å sikre liv, helse og bevis for videre etterforsking. Men norske medier bør forvente mer av politi og ledere for asylmottak i norske lokalsamfunn.

Det holder ikke å bare slå av telefonen eller bryskt avvise pressen, slik mottakslederen hos Link gjorde til OA tirsdag kveld. Det står til stryk. Rett og slett. Det er ikke mange måneder siden en tragedie av store dimensjoner utspant seg i Kongsberg, et annet distriktssamfunn i Norge. Det er ikke rart om skoleledelse, barnehageansatte, og andre med tilknytning til området rundt knivdramaet tirsdag, hadde spørsmål som trengte svar. Politiets oppgave er også å informere allmennheten for å sikre ro, orden – og trygghet. Det virker – når man ser på kommunikasjonsenheten til politiet i Innlandet – at siste er en lite prioritert oppgave.

Med bakgrunn i hendelser i Norge og på Østre Toten de siste årene, bør verken presse eller annen offentlighet oppleve å bli behandlet som «hår i suppa». Mottaket på Skreia er blitt tent på. Asylsøkere er blitt sendt til sykehus. Knivstikking har vært en gjenganger ved den gamle Stange skole. I sosiale medier heter det at hele stedet for lengst burde ha vært avviklet. Det tror ikke vi. Men vi er usikre på hva slags forhold vanskeligstilte lever under der. Vi tror på informasjon og kunnskap. På åpenhet.

For å forebygge misforståelser, unødige stigma, for å øke forståelsen i samfunnet, for å legge til rette for bedre integrering, for å påse at politiet gjør jobben sin rett. Ikke minst er det viktig fordi vi nå skal ta imot en ny bølge flyktninger fra Ukraina. Uten en årvåken pressen til stede, utvikler virksomheter og samfunn seg alltid i feil retning.

Ting blir skjult, feid under teppet, forvitrer. Det viser all forskning. Det viser ferske saker så vel i politi som i politikk. Politiet i Innlandet har et dårlig rulleblad på informasjon. Det samme har ledere for asylmottak og utlendingsmyndigheter. Det er det ingen grunn til ikke å si ifra om. For ellers kan det en dag gå aldeles galt.