«Einar, Einar, hipp hurra, slik en ordfører skulle alle ha». Og helt ærlig; det mener jeg. Ordfører Einar Busterud må da være, og er nok helt sikkert, en fantastisk ordfører for de aller fleste på Hamar. Han er entusiastisk, arbeidsom, blid, smart, taktisk, patriotisk og derav også populær. Han står på for byen og kommunen sin, og går frimodig i krigen for sine innbyggere. Også kriger som allerede er avgjort.

Han tenker stort, han tenker framtid, han tenker utvikling, han tenker positivt, for Hamar. Og all ære til han for det. Men sett utenfra kan ofte bli som den gamle regla: «je går rett på, samma å je støter på»

Det er når Busterud legger fra seg sitt lokale ordførerkjede, og ikler seg et stort og tungt imaginert innlandskjede at det butter litt for oss andre. Det er når han blir en slags selvvalgt ordfører og gjør oss alle i Innlandet til hans innbyggere, det er da det blir litt tungt. Som når han ikke kan skjønne at vi andre ikke kan skjønne og begripe at Hamar er det sentrale midtpunkt, det naturlige sentrum for utvikling og vekst. At det er der folk vil bo og arbeide. At det er der tyngdepunktet er.

Det er selvfølgelig gull for Hamar med en slik entusiast av en ordfører. En ordfører som kan bestille en alternativ konsulentrapport i sykehusdebatten helt på oppløpssida like før avgjørelsen skulle falle og konklusjonen trekkes. En rapport som konkluderte med at sykehus på Moelv var feil, og at plassering helt inntil Hamar-grensa er best. En ordfører som fortsetter å utrede og kartlegge og tilby nye lokale tomter for bygging av et nytt sykehus, som faktisk ikke skal ligge på Hamar. For Hamar er dette gull.

Men vi må se hva som foregår i sykehussaken. Hvem sier hva til hvem på Hamar, hva skal det brukes til, og hvem skal bruke det? Skal det brukes som på bevis på at alle avgjørelser og vedtak i Sykehuset Innlandet og HSØ er feil? At det er nok en omkamp som må till? Busterud har i tillegg til sitt engasjement en opplagt fordel til. Han representerer et erkelokalt parti, By og Bygdelista. Etablert i 1991 sammen med blant andre Knut Faldbakken i protest mot forslaget om at kommunene Vang og Hamar skulle slås sammen, og i tillegg kraftig motstand mot at E6 skulle gå gjennom byen. Partiet har følgelig ingen gammel kultur å ta hensyn til, ingen historie, ikke noe fylkesparti, ikke noe nasjonalt og sentralt partikontor som gir føringer, ingen som bryter inn og overprøver, ingen politisk ideologi. Lista har bestått av folk fra både Høyre og Rødt. Busterud er dirigenten, han er By og Bygdelista og han styrer med stødig hånd.

Men altså. Vi må ikke ende opp med å la oss irritere eller provosere av Hamars ordfører, eller for den saks skyld «dom» på den andre sida. Kanskje er det slik at de har jobbet bedre, smartere, vært lurere, dyktigere? Ikke lett å svare på. Men at de har oppnådd mye, det kan vi være enige om.

Så hva kan vi gjøre? Jo, vi må trene mer, bli bedre, lære av de gode. Lage gode treningsprogrammer og opplegg for å vinne neste kamp.

Derimot er forutsetninger og ressurstilgang et tema. Både i idrett og i samfunnsutvikling. Det aller meste av det som har skapt østsida av Mjøsa, er i stor grad knyttet til samferdsel og kommunikasjon. Veg og jernbane har vært og er mer enn noen gang helt avgjørende. Det er veldige ressurser som er lagt igjen der. Det fortrinnet kan og blir og vil bli brukt om igjen og om igjen. Og med rette. Det samme med alle nåværende og tidligere politikere fra Hedmark. De jobber godt og målrettet.

Så hva gjør vi da? Det er ikke lett å svare på det i et avisinnlegg, men vi kommer ingen veg med å kjefte på naboene. Vi må bygge gode lag herover, trene mye, kommunisere godt, lage gode planer. Når sykehussaken nok en gang har dreid i en ny retning, og utredningen Null + på merkelig vis har blitt en omkamp, så må vi jobbe smart og strategisk. Ikke nok med at tidligere administrerende direktør i Helse Innlandet, Torbjørn Almlid, er blitt nestleder i styret i Sykehuset Innlandet, så opplever vi det utrolige at en gammel styreleder i HSØ, elverumsing og tidligere sykehusdirektør i Hedmark; Peder Olsen, nå gjør comeback som styremedlem. Da må vi også mobilisere og aksjonere. Vi kan ikke miste både Gjøvik og Moelven.

Kanskje må vi lage et nytt politisk seniorkonsulentlag vi også? Jeg foreslår følgende lagoppstilling: Haakon Blankenborg, Berit Brørby, Bengt Fasteraune, Reidun Gravdahl, Tore Hagebakken, Aksel Hagen, Stine Renate Håheim, Kjetil Kjenseth, Torstein Rudihagen, Rune Støstad, Anne Tingelstad Wøien, Rigmor Aaserud, Kjetil Bjørklund, Olemic Thommessen, Morten Ørsal Johansen (med forbehold om ei ufullstendig liste).

Vi her på Gjøvik må øve oss på å rope høyt: «Torvild, Torvild, hipp hurra, slik en ordfører skulle alle ha». Vi må heie på våre, ikke bare kritisere de andre.