Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I OA 23. februar kan vi lese et sint og opprørt Senterungdommen, som fortsetter sine urettmessige tirader mot Arbeiderpartiet og AUF. Den slags sinne har vi sett i flere medier, sågar riksdekkende, og med en retorikk vi reagerer på. Her kommer AUF i Innlandets tilsvar:
Vi synes det er forunderlig å anklage Arbeiderpartiet og AUF for å bryte demokratiske prinsipper, i en prosess som vel kan kalles meget demokratisk; offentlige, brede høringsrunder, der vi har mottatt tilbakemeldinger fra kommuner, næringslivet, organisasjonslivet og frivilligheten; en medarbeiderundersøkelse fra fylkeskommunens ansatte; en meget delt folkeavstemning. Vi har lyttet og vi har vektet det ene mot det andre, og vanskelige avveininger har blitt tatt, for dette er ingen enkel avgjørelse. Det viste representantskapet i Arbeiderpartiet, som avsluttet en bred prosess innad i partiet.
Dette er demokrati i praksis.
Vi skal verken vekte det ene eller det andre 100 prosent, og det har ei heller Arbeiderpartiet gjort, i motsetning til Senterpartiet. Vi lytter til alle innspill og la disse til grunn for valget vi tok. At man ønsker å veie ulikt er normalt og uproblematisk. Det problematiske er derimot hvordan man velger å ordlegge seg i debatten.
Vi startet debatten i representantskapet med å kritisere ordskiftet, som har vært særs hardt mot Arbeiderpartiet og AUF. Det virker ikke som Senterungdommen eller Senterpartiet fikk med seg innlegget til AUF, for dagene derpå har den ene kritikkverdige formuleringen etter den andre kommet fra spesielt Senterungdommen.
Vi synes det er skremmende at vi som meningsmotstandere får det på oss å være «politisk arrogante», «respektløse» og «udemokratiske», at vi står bak en «demokratisk skandale» og skaper «politikerforakt», og at vi «kaster folkets stemmer i søpla», bare fordi vi vekter innspillene annerledes enn Senterpartiet. Er det noen som nører opp under politikerforakt, er det Senterungdommen med den slags utspill.
Den slags retorikk er vi ei heller ukjent med ute i Europa.
Lillebakken i Hedmark Senterungdom avslutter innlegget i OA med påstanden om at ungdom kanskje ikke kommer til å bruke stemmeretten sin igjen fordi Arbeiderpartiet vektet de ulike innspillene annerledes enn Senterpartiet. Vel, det kan godt være dette mottas annerledes der ute; at ansvarlige politikere tør å ta tøffe valg til det beste for innbyggerne i en sak som er så delt og betent.
Retorikken dagene etterpå kan derimot være grunnlag for mistillit til oss politikere, med den slags uanstendighet vist i offentlighet.
Senterungdommens og Senterpartiets retorikk de siste dagene og ukene reagerer vi i AUF sterkt på, og tar sterk avstand fra.
En konstruktiv, opplysende og redelig debatt, med mål om å finne løsninger til det beste for dem vi er til for – en såkalt herredømmefri samtale mellom meningsmotstandere – ble det aldri, og det beklager vi. Men AUF, Unge Høyre, Unge Venstre, Grønn Ungdom og KRFU skal ha for at vi prøvde.