Gå til sidens hovedinnhold

Skolestruktur på Østre Toten: løsningen foreslår du

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Agenda Kaupang har lagt frem en rapport om skolestruktur på Østre Toten som har mange forslag som ikke er gjennomførbare i dagens lokalsamfunn. Men rapporten sier litt om situasjonen og behovene skolene har i dag, og det er ikke alle skolene som har like utgangspunkt for barna våre.

Les rapporten med et åpent sinn, og legg barnas beste til grunn for ditt høringssvar. Intensjonen fra politikerne og administrasjonen er ikke å fjerne tilbud fra bygda, men belyse utfordringene 20 år frem i tid med færre barn og trangere økonomi.

Nå er tiden inne for innbyggerne til å si noe om hva slags struktur man bør ha om en 5-20 år frem i tid. Du kan komme med gode forslag og innspill! Det er da viktig og også ha med i forutsetningene at antallet barn går nedover (selv om vi jobber og håper på det motsatte) og økonomien blir mye trangere.

Man kan velge å foreslå å gjøre ingenting, men håpe på det beste. Man kan foreslå (som enkelte partier tar til orde for) å justere kretsgrenser og tvinge barn til å gå på andre skoler. Eller man man foreslå noe helt annet. Alle gode forslag tas imot med stor takknemlighet!

Jeg kan komme med noen personlige betraktninger også, og det eneste jeg er ganske sikker på er at vi bør ha en felles ungdomsskole. Det ønsker også ungdommen.

Om man ser på situasjonen med barnas beste i bakhodet, vil det for de aller fleste barn være en fordel med en større skole. Man vil enklere finne seg venner og noen som ligner seg selv. Man kan få større læringsutbytte av en større skole, som da kan være bedre bemannet. Man kan da også få mer sosialpedagogisk personale på skolen, og det er enklere å ta ut små grupper med elever som sliter, da dette er mer kostnadseffektivt på en større enn en mindre skole uten de ressursene.

Men for noen kan en stor skole også føre til mobbing og utenforskap. Skoleveien blir lengre for enkelte, men avstandene i vår kommune er faktisk ikke så store som i andre der man må sitte timesvis i buss hver dag. Men med færre skoler blir det færre barn som går/sykler, og det er et stort minus.

Samfunnsmessig kan samholdet i grendene bli dårligere, om innbyggerne ikke engasjerer seg. Nærområdet mister en funksjon, og da er det viktig at man sikrer at det blir en nærområdeplass/lekeplass i grendene der barna kan samles.

Dersom en skole blir nedlagt vil jo uansett folk bo der de bor, og idrettslagene vil jo bestå. Idrettslagene er ofte limet ute i bygdene, og det limet vil bli sterkere dersom en skole legges ned.

Jeg registrerer at Senterpartiet i leserbrev 13. april åpner for å justere kretsgrenser og tvinge for eksempel kappinger til å gå på Norli eller Lena/ kolbuinger til å gå på Vilberg. Eller Skreia/Billitt til Totenvika. Dette er en løsning som også andre partier har som et alternativ til å gjøre små endringer i skolestrukturen. Er det en god løsning?

Uavhengig av regjeringer er kommunesektoren sterkt underfinansiert, og med fremtidens nedgang i antall elever og eldrebølgen vil nok ikke pengene fra staten rekke noe lengre i fremtiden heller.

Men økonomi er kun en liten bit av bildet. Det er barnas, og samfunnets beste som må ligge til grunn for beslutningen. Struktur er også en langsiktig tankegang, det skjer ikke noe med strukturen over natta.

Jeg registrerer at mange allerede er i skyttergraven og maler de verste bildene av hvordan samfunnet blir dersom en skole blir nedlagt. Det er viktig at man belyser ulempene og bekymringene slik at det blir vektlagt. Men det er viktig å ha en backup.

Om et flertall i kommunestyret vedtar å legge ned en skole, enten i år eller om fem år, hvordan kan vi da fortsette å få innbyggere til bygda og nabolaget ditt om du sier alt er forferdelig? Hvilke engasjement kan lokalsamfunnet ha for å samle grenda og få flere innbyggere inn? Skal man bare male et bilde av hvor forferdelig det er å bo der om skolen blir borte, eller skal man fremheve fordelene som nærmiljøet og skolen har, og vise at det er liv laga selv om skolen blir borte?

Diskusjonen håper jeg blir livlig blant innbyggerne og i alle partier. Jeg håper vi slipper angrep på politikere, personer og lærere. La oss få en konstruktiv debatt!

Man må tenke fremover, og ha barnas beste i bakhodet. Du kan foreslå fremtidens løsninger når høringen begynner mandag 19. april.

Kommentarer til denne saken