Det var med glede jeg leste i OA 25 mai at stortingsrepresentant Anne Tingelstad Wøien (Sp) nå vil jobbe for at pedagogikkfaget og praksisopplæringen blir styrket i den nye lærerutdanningen.

Regjeringen er i ferd med å utarbeide forslag til ny femårig grunnskolelærerutdanningen masternivå. Det var flott at Tingelstad Wøien nå tar opp denne saken med regjeringen, idet man nå er i ferd med å foreslå at lærerutdanningen blir fri for spesialpedagogikk. Man kan, om dette forslaget går igjennom, undres over hvordan framtidens grunnskolelærer skal bli i stand til å ivareta elevmangfoldet. Det sier ikke forslaget til regjeringen noe om.

Det er nå lagt til rette for en ny variant av spesiallæreren, frikoplet fra lærerutdanningen. Blir dette resultatet av regjeringens arbeid med lærerutdanningen frykter jeg at vi får lærere som ikke blir i stand til å ta seg av mangfoldet av elever i grunnskolen, særlig når man kutter ut spesial- pedagogikken. Vi opplevde i 1992 at man forlot ordningen med spesialskolene. Vi forlot den fordi spesialskole-ordningen ble svært kostbar, dels fordi det ikke var noen god grunn til systematisk å utelate bestemte elevgrupper fra normalskolen.

De statlige spesialskolene ble lagt ned i 1992, men de har kommet inn bakveien tilbake i skolesamfunnet vårt, dessverre! Vi frykter nå at vi har innført spesialskolene med de alvorlige konsekvenser det får for elevene. Det var forfatteren Arne Skouen og jeg som bidro i sterk grad til at spesialskolene forsvant. Det arbeidet begynte vi i februar 1967. Det ble en kamp som jeg husker veldig godt, men vi lyktes med den! Mye av grunnen til at spesialskolene ble lagt ned, var at de var mentalt uhygienisk for barn å leve i, det var mangel på fagfolk, og mange elever på spesialskolene ble utsatt for mishandling og seksuelle overgrep.

Dette forslo Sivilombudsmannen Andreas Shei i sin avgjørelse våren 1967. Omsider fulgte Stortinget hans råd, og vedtok i 1992 å legge ned de statlige spesialskolene. Jeg frykter at vi nå er i ferd med å innføre spesialskolene igjen, noe regjeringens arbeide med ny lærerutdannings-plan kan føre til. Det er sterkt uønskelig at så skjer. Særlig ille er at man nå vil kutte ut spesialpedagogikken. Jeg frykter at vi nå vil få en grunnskole som ikke makter å ta hensyn til mangfoldet av elever, og resultatet kan bli at vi får en kraftig økning i segregering. Nei, jeg håper at Anne Tingelstad Wøien kan kjempe for denne saken, slik at vi slipper å framelske nye spesialskoler